EUs institusjoner og medlemsland er i ferd med å gire opp i debatten om unionens klima- og energipolitikk fram mot 2030. Torsdag var klimakommissær Connie Hedegaard i Oslo på Miljøverndepartementets klimakonferanse, og fortalte at Kommisjonen 27. mars legger fram en grønnbok (utredning) med konkrete forslag.

Det er stor uenighet i EU om ambisjonsnivå, målsettinger og virkemidler. Skal man gå videre med separate mål for utslippskutt, fornybar-andel og effektivisering, eller nøye seg med ett eller to mål? Hva blir utslippsmålet? Polen og andre østeuropeiske medlemsland stritter imot på flere fronter; polakkene har blokkert enighet om klimamål før, og er også mot strakstiltak i det skrantende kvotemarkedet. Jeg spurte Hedegaard om hvordan hun vil overbevise polakkene og deres allierte.

— Fra Kommisjonens side vil vi vise til at Europa blir mer og mer avhengig av import av fossil energi. Regningen for dette tynger vår handelsbalanse. Det er i vår makroøkonomiske interesse å prøve å bli mer effektive og mindre avhengige av fossil energi. Vi ser også at noen av sektorene som har gjort det relativt bra i krisen er energieffektivisering, fornybar energi, avfallshåndtering – de grønne sektorene har greid seg bra når man ser på arbeidsplasser, sa hun.

EU må nå klare å formulere et svar på den økonomiske krisen, krisen i arbeidsmarkedet og sosiale forhold, og krisen for klima og ressurser. Nøkkelen er å se de tre krisene i sammenheng, mener Hedegaard.

— Hvis vi tar opp effektivisering og fornybar, beholder vårt konkurransefortrinn i noen av teknologiene som bidrar til effektiv ressursbruk, kan vi også skape arbeidsplasser og slik styrke vår konkurransedyktighet. Dette er stadig et veldig sterkt argument, og det vil bli svært synlig i utredningen vi legger fram 27. mars, sa Hedegaard.

Hun pekte også på at bildet ikke er svart-hvitt: Polen var en pådriver for å få energieffektiviseringsdirektivet i havn i fjor sommer.

Hedegaard er optimist med tanke på å få gjennom «backloading»-forslaget i kvotemarkedet, der auksjonering av utslippskvoter skal holdes tilbake. Flere land har i det siste signalisert at de vil støtte forslaget, sa hun.

Hun kan også få drahjelp av Europaparlamentet. Neste uke skal det stemme over en rapport om EUs energiveikart mot 2050. Der foreslås det blant annet strukturelle tiltak for å redde kvotemarkedet. Et av dem er å senke taket for utslippskvoter hurtigere. Det er favoritt-virkemiddelet til generaldirektøren i Hedegaards klimadirektorat, Jos Delbeke.

EUs klima- og energipolitikk beskrives for tiden av mange som et virvar av til dels motstridende mål og virkemidler. Eller mindre skånsomt, som «en bilkrasj», som Patrick Heren formulerer det i et blogginnlegg her på Energi og Klima. Hedegaard får nok å gjøre og trenger allierte.

Hva slags bindende klimaavtale?

Hedegaard er også en viktig aktør i arbeidet for en global klimaavtale. I Oslo torsdag annonserte miljøvernminister Bård Vegar Solhjell at EU og Norge sammen skal være vertskap for et internasjonalt møte i Brussel 3-4. juli. Der vil land som ønsker å drive fram en global avtale i 2015 bli invitert. Målet er bl.a å snekre en sterkere allianse mellom land i nord og sør som er pådrivere for en avtale.

Et nøkkelproblem som må takles nå, før forhandlingene begynner for alvor, er å finne et nytt konsept for en bindende avtale som alle kan godta, også USA og Kina, poengterte Hedegaard.

— Kina liker ikke å bli fortalt av det internasjonale samfunnet hva de skal gjøre – ingen liker det – men på en eller annen måte trenger vi også å kunne måle og stille hverandre til ansvar på en måte som er bindende for partene i en avtale, sa hun.

Både Solhjell og Hedegaard ser et mulighetsvindu åpne seg: USA synes å bevege seg mot en mer aktiv klimapolitikk; Sandys herjinger har gjort inntrykk. Kinas miljøproblemer, bl.a. med smog, øker bevisstheten også der.