I 2018 vedtok FNs sjøfartsorganisasjon, International Maritime Organization (IMO), at utslippene fra internasjonal skipsfart minst skal halveres innen 2050. Da denne ambisjonen ble vedtatt, ble den kalt en milepæl, og Parisavtalen for skipsfarten. Både det internasjonale rederiforbundet (ICS), det europeiske rederiforbundet (ECSA) og en rekke nasjonale rederiforbund – inklusiv Norges Rederiforbund – har støttet opp om IMOs klimaambisjon. Men nå høyner Norges Rederiforbund ambisjonsnivået.

«Parisavtalens mål er å begrense global oppvarming til 1,5 grader. FNs klimapanel gir oss ti år på å halvere klimautslippene og mener de må falle videre til null innen 2050», skriver administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Harald Solberg i forbundets nye klimastrategi.  

Rederiforbundet har vedtatt fire klimamål:

1. Norges Rederiforbunds medlemmer skal kutte klimautslippene med 50% per enhet innen 2030 i forhold til 2008.
2. Norges Rederiforbunds medlemmer skal kun bestille skip med nullutslippsteknologi fra 2030.
3. Norges Rederiforbunds medlemmer skal ha en klimanøytral flåte fra 2050.
4. Norges Rederiforbund skal arbeide for et internasjonalt forbud mot drivstoff som ikke er klimanøytralt fra 2050.

Det første målet er litt teknisk. 50 prosent utslippskutt er ikke i absolutte tall men målt i utslipp per transporterte enhet. Referanseåret, 2008, var et tut-og-kjør-år i skipsfarten med stor aktivitet og rekordhøye utslipp. Allerede i dag er utslippene per enhet rundt 30 prosent lavere enn i 2008.

Men de øvrige målene er gode og viktige. Mål nummer tre er utdypet med at nullutslippsteknologi skal fases inn «så raskt som mulig, og senest innen 2030 for å sikre at flåten i 2050 seiler uten utslipp».

Med mål om null utslipp i 2050 legger Norges Rederiforbund lista der den bør ligge for hele den internasjonale skipsfarten. 

Rederiforbundets medlemmer må gjøre mål om til handling

En strategi har ingen verdi om den ikke følges opp.
Jeg har tre forventninger til rederiforbundets medlemmer:

• For det første må alle medlemmer vedta minst like ambisiøse mål, slik at målet om null utslipp også er inkludert i selskapenes forretningsdrift.
• For det andre kan ingen rederi sette seg på tilskuerbenken og vente på at staten skal full-subsidiere teknologiskiftet, eller at andre skal levere løsningene. Rederiene må etablere partnerskap med verft, med energiprodusenter, batteri- og brenselcelleleverandører og andre aktører som kan bidra til å teste ut og skalere opp løsningene som kan konkurrere ut fossilt drivstoff.
• Og for det tredje må rederiene unngå at skipene som designes og bestilles nå «låses inne» med eksisterende teknologi. De aller fleste skip har en levetid på 20-30 år, og mange seiler også mer enn 30 år.  Alle skip som sjøsettes de kommende årene må derfor designes og bygges slik at de kan konverteres fra fossilt drivstoff til utslippsfrie løsninger så snart teknologien er tilgjengelig.

.