1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Olav A. Øvrebø
Olav A. Øvrebø
Redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Netzeitung, Nettavisen og NTB. Kontakt: olav@energiogklima.no
Publisert 18. juni 2012
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

EU-land må spare energi

Bindende krav om 17 prosent kutt i energiforbruket innen 2020 – mindre enn opprinnelig målsetting, men bedre enn fryktet.

Publisert 18. juni 2012
Sist oppdatert 15.9.2025, 12:22
Artikkelen er mer enn to år gammel
Olav A. Øvrebø
Olav A. Øvrebø
Redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Netzeitung, Nettavisen og NTB. Kontakt: olav@energiogklima.no

Langtrukne trepartsforhandlinger mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet i EU endte sist uke med en kompromissløsning. Direktivet om energieffektivisering gjelder det tredje av EUs 2020-mål. De to øvrige er 20 prosent andel fornybar energi og 20 prosent kutt i klimagassutslipp.

Framdriften i energieffektiviseringen har gått tråere enn for de to andre målene, og det er neppe tilfeldig at målet for kutt i energiforbruket ikke har vært bindende. Det blir det nå, og det danske formannskapet feirer enigheten som en triumf. Lenge så det nemlig ut til at bremsekloss-land som Storbritannia skulle lykkes med enda mindre ambisiøse krav. Litt slemt kan man altså nå si at EU får et 20-20-17-mål.

Her er hovedpunktene i kompromisset:

  • Det samlede målet for effektivisering av energiforbruket innen 2020 settes til 17 prosent.
  • Energiselskaper pålegges å bli 1,5 prosent mer effektive per år fra 2014 til 2020. Diverse unntaksregler og utregningsmetoder gjør at det reelle kravet blir nærmere 1 prosent, ifølge kritikere (se mer om reglene her).
  • Offentlige bygninger skal renoveres for å spare 3 prosent energi årlig, men dette kravet gjelder nå bare sentrale regjeringsbygninger. Omfanget er snevret kraftig inn fra det opprinnelige forslaget.
  • Hvert EU-land må utarbeide et veikart for å gjøre hele bygningsmassen (offentlig og privateid) mer energieffektiv fram mot 2050.

Energieffektiviseringsdirektivet skal ta opp i seg og dermed oppheve to tidligere direktiver, CHP-direktivet og energitjenestedirektivet. CHP-direktivet er tatt inn i norsk lov, men energitjenestedirektivet ligger ennå hos Olje- og energidepartementet – som har hatt det til vurdering helt siden 2006.

Olje- og energidepartementet vil vurdere om energieffektiviseringsdirektivet hører inn under EØS-avtalen etter at det er formelt vedtatt i EU, opplyser departementet til Energi og Klima. Vedtaket ventes å komme til høsten.

Dokumentasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Energieffektiviseringsdirektivet: Kompromissdokumentet i fulltekst (pdf)

EU-kommisjonen: Temaside om energieffektivisering og direktivet.

regjeringen.no: EØS-notat om energieffektiviseringsdirektivet

regjeringen.no: Norsk høringsrunde om direktivet

ANNONSE
Bluesky

Les også

Industrielt raffinerikompleks med flere blå lagertanker, destillasjonstårn og rørledninger under en overskyet himmel.

Kan Europa greie seg uten norsk gass?

Det trengs beredskap når sola og vinden svikter, det kan ta tid og bli dyrt å bygge nok kraftledninger til Europas elektrifisering. Inntil videre bør vi derfor produsere norsk gass, mener Gerard Doorman.

2. desember 2025
Les mer
Flere høyspentledninger og master strekker seg over et landlig landskap med åser i bakgrunnen under en overskyet himmel.

Vi behøver ikke ofre landskap og natur for å få mer kraft

Det finnes energitekniske løsninger som kan dekke det økende strømbehovet til næring og industri uten at vi må ofre landskap og natur, skriver Usman Dar og Karen Holst fra Asplan Viak.

8. oktober 2025
Les mer
Nærbilde av et tak under konstruksjon med svarte soltakshingel delvis montert ved siden av eksponert treverk.

Lønnsomhet for private solceller med Norgespris

Endringer i nettleien kan gjøre solceller på hustak lønnsomt – selv med Norgespris på strøm, skriver professor Erling Moxnes.

19. august 2025
Les mer
En mann i dress og slips står foran en uskarp bakgrunn med hvite bygninger og ser alvorlig ut.

Norgespris: Slik kan man ikke styre et land

Regjeringens håndtering av Norgespris er dypt bekymringsfull, mener Norsk Varmepumpeforening. Når viktige beslutninger tas uten grundig utredning og åpenhet, svekkes tilliten til demokratiet.

7. august 2025
Les mer
ANNONSE
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026