1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Olav A. Øvrebø
Olav A. Øvrebø
Redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Netzeitung, Nettavisen og NTB. Kontakt: olav@energiogklima.no
Publisert 12. april 2013
Sist oppdatert 4.10.2023, 12:04
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Strid om kvote­marked, boom i kull­strøm

Miljøvernministre ber EU-parlamentet om å støtte tiltak i kvotemarkedet – mens Tyskland forsyner naboland med billig kullstrøm.

3433678789_cd2b92eb41_zsteinkohle

Kullkraftverk i Rostock. (foto: yetdark, CC: by-sa)

Publisert 12. april 2013
Sist oppdatert 4.10.2023, 12:04
Artikkelen er mer enn to år gammel
Olav A. Øvrebø
Olav A. Øvrebø
Redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Netzeitung, Nettavisen og NTB. Kontakt: olav@energiogklima.no

Tirsdag 16. april skal EU-parlamentet stemme over strakstiltak i EUs karbonmarked (ETS). Forslaget går ut på å holde tilbake 900 millioner kvoter som ellers skulle vært auksjonert på markedet i 2013–15, såkalt backloading. Utfallet av avstemningen er fortsatt uvisst. Nå har miljøvernministrene i Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia, Sverige og Danmark sjaltet seg inn i striden: Torsdag sendte de et felles brev til EU-parlamentarikerne med oppfordring om å stemme for forslaget.

Det spesielle med den tyske deltakelsen i oppropet er at det fortsatt er uklart om miljøvernminister Peter Altmaier har regjeringens støtte. Tyskland har ennå ikke signalisert sitt standpunkt til backloading-forslaget, og landet er tungen på vektskålen når forslaget senere skal opp i Rådet. Fredag gikk næringsminister Philipp Rösler ut og tok avstand fra Altmaiers utspill.

Samtidig med denne seneste trefningen i striden om kvotemarkedet kommer Manager-Magazin med en ubehagelig nyhet: Tyskland fordoblet i første kvartal i år sin eksport av strøm, til 16 TWh. Det aller meste av strømmen er produsert i kullkraftverk. Kraftverkene som fyres med steinkull økte sin produksjon med 23 prosent, brunkull med 8 prosent. Bidraget fra alle andre energibærere, også vind og sol, falt. Gasskraftverkene reduserte sin produksjon med 16 prosent.

Årsaken til eksportboomen er den relativt lave prisen på den tyske strømbørsen, drøyt 40 euro per MWh. Tysklands raske utbygging av fornybar energi har økt tilbudet. Samtidig er prisen på utslippskvoter svært lav, og dermed lønner det seg å produsere strøm med kull istedenfor mindre forurensende naturgass.

Prisen på utslippskvoter har lenge beveget seg på et svært lavt nivå, rundt 4-5 euro per tonn. Håpet er at prisen vil øke noe som følge av «backloading», og imens arbeides det med mer langsiktige, strukturelle reformer. Spørsmålet er om kullboomens uheldige virkninger kan påvirke beslutningstakerne. Det er ikke bare i Tyskland gasskraftverkene stenges – i Nederland fører import av strøm fra Tyskland til at gasskraftverkene står.

Shells klimarådgiver David Hone har funnet ti grunner til at EU-parlamentet bør stemme ja til backloading.

  • Temaside om kvotemarked-forslaget i EU-parlamentet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
ANNONSE
Bluesky

Les også

To menn i dress sitter og snakker i et utsmykket rom med gulldekorasjoner og en byste på en kappe i bakgrunnen. Den ene mannen gestikulerer, mens den andre sitter med hendene foldet.

Trump stansa IMO – no må Noreg og Europa vakne

Me var for naive. Det er kjensla eg står igjen med etter å ha vitna med eigne auge at USA og Donald Trump klarte å utsetje klimasatsinga i skipsfarten, skriv Reber Iversen frå Maritime CleanTech.

6. november 2025
Les mer
Flere elbiler står parkert på rekke og rad om natten, koblet til ladestasjoner langs et snødekt fortau ved siden av et gjerde.

Professorene som ikke svarte på spørsmålet

Tre økonomiprofessorer ville ikke svare på hva kostnadene ved klimapolitikken er, skriver samfunnsøkonom Øystein Sjølie.

16. oktober 2025
Les mer
En mann i dress og slips står utendørs til venstre, og en kvinne i lyseblå blazer står innendørs til høyre. Begge smiler til kameraet.

Hva koster det å nå klimamålet for 2035?

Hva er den samfunnsøkonomiske kostnaden av å nå Norges klimamål for 2035? Tre professorer ved Handelshøyskolen NMBU tar for seg debatten om kostnadene ved klimapolitikken.

10. oktober 2025
Les mer
Flere høyspentledninger og master strekker seg over et landlig landskap med åser i bakgrunnen under en overskyet himmel.

Vi behøver ikke ofre landskap og natur for å få mer kraft

Det finnes energitekniske løsninger som kan dekke det økende strømbehovet til næring og industri uten at vi må ofre landskap og natur, skriver Usman Dar og Karen Holst fra Asplan Viak.

8. oktober 2025
Les mer
ANNONSE