1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Martin Larsen Hirth
Martin Larsen Hirth
Journalist, Energi og Klima. Tidligere journalist i Bergens Tidende og Sysla og energianalytiker i Greensight.
Publisert 11. september 2020
Sist oppdatert 13.9.2020, 14:06
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Tydelig signal om sterkere statlig drahjelp for hydrogen

Høyre og statsminister Erna Solberg vil ha mer helhetstenkning, større knutepunkt og bruke offentlige anbud for å øke tempoet.

norled_hydrogenferje

Blir Høyres forslag en politisk realitet vil Norleds hydrogenferge som skal settes i drift i 2021 på sambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik, få selskap av flere. (Illustrasjon: Westcon.no)

Publisert 11. september 2020
Sist oppdatert 13.9.2020, 14:06
Artikkelen er mer enn to år gammel
Martin Larsen Hirth
Martin Larsen Hirth
Journalist, Energi og Klima. Tidligere journalist i Bergens Tidende og Sysla og energianalytiker i Greensight.

Nyheten: Statsminister Erna Solberg varslet på Høyres landsmøte en sterkere satsing på hydrogen. Olje- og energiminister Tina Bru skal nå lage et veikart for hydrogen.

Bakgrunn: Hydrogen er sett på som en viktig komponent i overgangen til nullutslipp, både som drivstoff i maritim sektor og tungtransport og til bruk i industrien. 

Like før sommeren la regjeringen frem en lenge bebudet hydrogenstrategi, som fikk medfart fra bransjen for å være for defensiv og puslete. EU – og flere EU-land – har presentert hydrogenstrategier. IEA vier hydrogen stor oppmerksomhet i «Energy Technology Perspectives» som ble sluppet torsdag. 

Analyse: Det er liten grunn til å tro at de møter sterk politisk motstand. Arbeiderpartiet har tidligere tatt til orde for en lignende satsing i sin Nordsjøplan, og gjennom Tankesmien Agenda har Ap, MDG, Sp og SV uttalt seg positivt om storskala produksjon av hydrogen. Dermed nærmer de to styringspartiene seg, slik min kollega Anders Bjartnes er inne på i sin omtale av Høyres programutkast. 

Utspillet kommer samme uke som debatten om drivstoff for fergesambandet i Vestfjorden. Statens vegvesen har ønsket å benytte hydrogen, et ønske som flere i hydrogenbransjen har jobbet ut fra, men har blitt instruert til å utrede bruk av flytende biogass som kan anvendes på fergene Torghatten drifter sambandet med i dag. 

Da NEL-sjef Jon André Løkke på Twitter blåste ut og kalte det for «spiker’n i kista for norsk hydrogensatsing», tok det ikke lang tid før han fikk svar fra Erna Solberg: «Da vet du noe jeg ikke vet. Regjeringen har ikke behandlet dette ennå». Uten å forskuttere for mye, så vil jeg anta hydrogenforkjemperne sover litt bedre i natt. 

Det er ikke mulig å se isolert på en hydrogensatsing. Erna Solberg pekte på både grønt (fra fornybar energi) og blått (fra naturgass med CCS) i sin tale. Skal man prioritere det første, trengs store mengder fornybar energi, enten ved å bygge ny kapasitet (hei, vindkraft!) eller investere mer og raskere i strømnettet. I DN pekes Mongstad ut som et naturlig hydrogenknutepunkt, men der sliter de med mangel på kraft. Kanskje grønt hydrogen på litt lengre sikt kan gi et etterlengtet hjemmemarked for havvind? 

Artikkelen fortsetter under annonsen

For at hydrogen kan produseres med naturgass og tilstrekkelig lave utslipp, må man ha på plass en infrastruktur for karbonfangst og -lagring. Her jobbes det godt i Northern Light-prosjektet. Statens andel er planlagt avklart i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 . 

I det hele bærer Solbergs tale bud om en større helhetstenkning – med en fullverdig verdikjede. Gjennom anbud og forutsigbarhet skal staten skape en markedsetterspørsel. Det er slutt på tiden med spredte pilotprosjekt over hele landet. I det ligger kanskje en erkjennelse av at dagens satsings- og støttenivå ikke har gitt de ønskede resultatene.

Personbilmarkedet gikk tregt selv før eksplosjonen på Uno-X sin stasjon på Kjørbo, og det mest synlige resultatet – hydrogenfergen mellom Hjelmeland-Nesvik-Skipavik som kommer i drift i 2021 – er nettopp utløst av offentlige anbud, som det nå loves flere av. Markedet trenger en statlig dytt for å klare seg selv.

Nå snakkes det om knutepunkt hvor skipsfart, tungtransport og industri kan dra veksler på stordriftsfordelene ved hydrogenproduksjon. Også oppdrettsnæringen ble nevnt – kanskje kan en ny form for grønne oppdrettskonsesjoner – basert på energi- og karbonfotavtrykk – være et mulig incentiv for at flere tar i bruk utslippsfrie fartøy? 

Spiller Erna Solberg hasardspill med skattepengene når hun legger politisk tyngde bak satsingen? Denne uken har danske forskere gått ut og hevdet at hydrogenlastebiler er forbikjørt av batteri-elektriske, og senest i går ble den amerikanske produsenten av H2-lastebiler Nikola anklaget for å være en stor bløff. 

Våre støttespillere

Sikker kan man ikke være, men forutsetningene er gode. Norge har flere ledende aktører, en hydrogengira energisektor og et av verdens beste skipstekniske miljø. Så selv om tungtransport blir batteri-elektrisk, kan hydrogen spille en rolle i industrisektoren, slik Tizir i Tyssedal lenge har jobbet for, og til sjøs er hydrogen nødvendig for å lage både ammoniakk og metanol – to «konkurrenter» som fremtidens maritime drivstoff. 

Dersom forslagene blir vedtatt politikk, spilles ballen over til næringen. Den har lenge hevdet at teknologien er moden nok. Nå får den sjansen til å vise det.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Industrielt raffinerikompleks med flere blå lagertanker, destillasjonstårn og rørledninger under en overskyet himmel.

Kan Europa greie seg uten norsk gass?

Det trengs beredskap når sola og vinden svikter, det kan ta tid og bli dyrt å bygge nok kraftledninger til Europas elektrifisering. Inntil videre bør vi derfor produsere norsk gass, mener Gerard Doorman.

2. desember 2025
Les mer
Flere høyspentledninger og master strekker seg over et landlig landskap med åser i bakgrunnen under en overskyet himmel.

Vi behøver ikke ofre landskap og natur for å få mer kraft

Det finnes energitekniske løsninger som kan dekke det økende strømbehovet til næring og industri uten at vi må ofre landskap og natur, skriver Usman Dar og Karen Holst fra Asplan Viak.

8. oktober 2025
Les mer
Flyfoto av et kystområde med moderne bygninger, en brygge med småbåter, et stort cruiseskip og omkringliggende grøntområder langs strandlinjen.

Klimaomstilling i havnene krever mer strøm og kloke ideer

Manglende kapasitet i kraftnettet har fått flere havner til å bruke strømmen smartere. Men uten tilgang på mer kraft blir det likevel vanskelig for havne-Norge å ta grønne sjumilssteg, skriver tre Sintef-forskere.

12. august 2025
Les mer
En stor folkemengde går langs en travel bygate med butikker, flagg og skilt på en solfylt dag.

Norge skal få et klimamål for forbruket

Å kutte utslipp vi skaper i utlandet gjennom forbruket vårt vil bety en utvidelse av norsk klimapolitikk. Her er områdene en bør ta fatt i først, skriver Tonje Orsten Kristiansen i Framtiden i våre hender.

6. august 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026