Nordiske klimamål på mest kostnadseffektive måte

Nordic Energy Technology Perspectives er en analyse som skal avklare den mest kostnadseffektive måten å oppfylle nordiske klimamål. Den går ikke inn i vurderinger av klimarettferdighet.

I et innlegg på Energi og Klima den 29. oktober kritiseres Nordic Energy Technology Perspectives (NETP), en rapport utgitt av IEA/Nordisk Energiforskning. Forfatteren argumenterer for at rapporten presenterer feilaktige tall, at grunnlaget for analysen ikke er gitt, og at rapporten overdriver hvor ambisiøse de nordiske klimamålene faktisk er. I dette svaret vil vi avklare forfatterens feiltolkning av tall og grunnlaget for analysen i NETP, og samtidig utdype innleggets spørsmål om ambisjonsnivå.

Vi tuller ikke med tall som innleggets overskrift antyder, og vi har heller ikke brukt forskjellige basisår i NETP. Analysen er bygget på en 85 prosents reduksjon av nordiske energirelaterte CO₂-utslipp fra 1990-nivå innen 2050, som vist i figuren. “Nordic Carbon-Neutral Scenario” gjenspeiler i grove trekk rollen av energirelaterte CO₂-utslipp i de samlede langsiktige klimamålene til de fem nordiske land. Scenariet dekker utslipp fra kraft og varme, bygg, transport og industri (inkl. internasjonal transport og industrielle prosesser) – hvor alt unntatt transport og industri er avkarbonisert før 2040. I tråd med uttalelser fra nordiske regjeringer, er gjenværende utslipp antatt dekket av klimakvoter for å oppnå karbonnøytralitet. I scenariet følger resten av verden IEAs globale 2-graders scenario.

Figur over Nordiske og globale energi-relaterte karbon-utslipp.
Figur 1: Nordiske og globale energi-relaterte CO₂-utslipp.

En 85 prosents reduksjon er mer ambisiøs enn hva det nordiske bidraget ellers ville ha vært i IEAs globale 2-graders scenario. Hvis de nordiske klimamålene ikke var lagt til grunn, ville IEAs scenario ført til en nordisk reduksjon på kun 70 prosent (ikke avbildet i figuren). Med andre ord, nordiske utslippsreduksjoner utover 70 prosent vil sannsynligvis være dyrere enn utslippsreduksjoner i andre land. Både analysen i NETP og IEAs globale 2-graders scenario bygger på matematiske modeller av det globale energisystemet som beregner den minst kostbare veien til en gitt utslippsreduksjon. Ved en vurdering av kostnadseffektivitet på denne måten, kommer rettferdighet ikke inn i beregningene.

Debatt om Nordic Energy Technology Perspectives
Rapporten Nordic Energy Technology Perspectives ble lagt frem i mai 2016. Rapportens forfattere svarer her på kritikk fra Marie Byskov Lindberg fremsatt i innlegget: Tull med tall fra IEA og Nordisk Energiforskning

 

Les også Lindbergs replikk til forfatterne: Er Paris-avtalen en nytte-kostnadsanalyse?

Betyr dette at en nordisk innenlandsk utslippsreduksjon på 85 prosent er ambisiøst nok? Det er en vurdering som faller utenfor rammene for denne analysen. Som forfatteren til innlegget selv påpeker, er det et bredt felt av forskning og analyser som vurderer rettferdigheten av ulike metoder for byrdefordeling mellom land. Disse tar hensyn til eksempelvis historiske utslipp eller evnen til fremtidige utslippsreduksjoner, og kan informere politiske målsetninger. I tillegg til å informere om ambisjonsnivået på klimamål, kan de støtte beslutninger om hvilken andel av et lands klimamål som skal reduseres innenlands, og hvor mye gjennom kjøp av kvoter i andre land. NETP forsøker å besvare et annet spørsmål: Hvilken miks av teknologier kan oppnå en gitt utslippsreduksjon til lavest mulig kostnad?

NETP konkluderer med at de nordiske regjeringene må trappe opp innsatsen for å realisere rapportens “Carbon-Neutral Scenario”. Ettersom mye av kraft- og varmeforsyningen i Norden allerede var utslippsfri i 1990 hadde Norden en god del lavere utslipp enn andre industrialiserte land på det tidspunktet. En ytterligere 85 prosents reduksjon vil kreve at de nordiske landene tar ledelsen i avkarbonisering av transport og industri. Spesielt utfordrende ut fra et teknologisk perspektiv er langdistanse vei-, sjø- og lufttransport hvor el/batterier er mindre egnet, samt prosessutslipp fra metallurgisk industri og kjemikalie- og sementproduksjon.

Formålet med NETP er å gi innspill til de nordiske regjeringene om hvordan ulike teknologier kan hjelpe dem i å oppnå sine politiske mål på en mest kostnadseffektiv måte. Innlegget påpeker ingenting som er feilaktig eller misvisende i rapporten, det forfatteren gjør er å argumentere mot kostnadseffektivitet som grunnlag for scenarioene til fordel for forskjellige rettferdighetsprinsipp. Hvordan utslippsforpliktelsene skal fordeles rettferdig mellom land og hvor mye av et klimamål som skal oppnås innenfor et lands grenser er både viktige og interessante problemstillinger som må avgjøres i den politiske arenaen, gjerne med forskning til grunn, men dette var ikke formålet med NETP.