Ubrennbar olje og gass – brennbare penger

Statsminister Jens Stoltenberg taler ved åpningen av anlegget for CO₂-fangst på Mongstad i mai 2012. I statsbudsjettet foreslår hans etterfølger Erna Solberg at bevilgningene til CO₂-fangst kuttet kraftig. (foto: Helge Hansen/Technology Centre Mongstad)
Hvor mye olje, kull og gass kan vi fortsatt bruke og fremdeles ha en rimelig sjanse for ikke å øke den globale temperaturen mer enn 2 grader? Denne problemstillingen er nå blitt mer aktuell, særlig etter at man har gjort nye vurderinger av hva det betyr for vår måte å beregne verdier og økonomi på. Og betyr det at vi må skynde oss å få solgt våre hydrokarbonreserver?
Noe av dette er kjent fra før. I 2009 tok klimaforskeren Malte Meinshausen og medforfattere temaet for seg i en artikkel i tidsskriftet Nature. Studien og konklusjonene baserte seg på ulike utslippsscenarier for fremtiden – fra ekstrempunktet hvor alle fossile brenselreserver blir brukt til scenarier med ulike CO₂-budsjetter. Med "budsjett" menes her hvor mye man kan slippe ut og fremdeles kunne nå det omforente målet om 2 grader global oppvarming med en viss sannsynlighet.
Her avhenger det av hvor risikovillige vi er. Om vi tar en 25 prosents risiko for å gå over 2 grader, så er budsjettet vårt 1000 gigatonn CO₂ i perioden 2000-2050. Om vi er mer forsiktige og godtar en 20 prosents risiko for å gå over 2 grader, er budsjettet vårt 886 gigatonn CO₂. Og i mellomtiden - siden år 2000 - har vi sluppet ut ca 390 gigatonn CO₂. Det betyr at om vi legger oss på det minst risikable scenariet på 20 prosent, så har vi igjen et budsjett på om lag 500 gigatonn CO₂. Dette er hva vi kan slippe ut i de neste 37 årene. Men med dagens rate på ca 35 gigatonn/år og økning på ca 1 gigatonn pr år vil vi ha brukt opp budsjettet innen år 2024. Og det er ikke spesielt lenge til.
La oss si at vi tok dette på alvor. Hva betyr det så for våre verdier - bankboka vi har på sokkelen for eksempel, og Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet? Summen av reserver av kull, olje og gass beløper seg til et potensielt utslipp av 2800 gigatonn CO₂. Og det er sannsynligvis et konservativt anslag - reservene har vist seg å øke fra år til år, særlig av olje og gass. Hvis vi bare kan bruke om lag 500 gigatonn av disse, så betyr det at 80 prosent av reservene må forbli i jorda. Eller for å si det på en annen måte, de kan ikke bli brukt uten at man kan kontrollere utslippene av klimagasser.
Mange vil si at 20 prosent er en høy risiko, men faktisk er det slik at vi i dag styrer mot 100 prosents sannsynlighet for at vi ikke vil klare togradersmålet. Og selv om vi aksepterte en risiko på 50 prosent, så ville om lag to tredeler av de fossile brenslene måtte forbli urørt, eller man må kunne kontrollere utslippene fra dem gjennom feks CO₂-håndtering (karbonfangst og -lagring, CCS). Dette er sammenfallende med IEAs analyser og blir ofte kalt 450-scenariet (dette refererer til en atmosfærisk maksimal konsentrasjon av CO₂ på 450 ppm (parts per million) fra en førindustriell konsentrasjon på omlag 280 ppm). I det scenariet aksepterer vi 50 prosents sjanse for å gå over 2 grader oppvarming. Men CCS er uansett bare anvendelig for naturgass og kull i større anlegg - oljen er det vanskelig å gjøre noe med fordi den hovedsakelig går til transportformål.

