EUs pristak på gass kan bli satt lavere enn foreslått hittil. Terskelen for å iverksette prismekanismen kan også bli senket, ifølge et utkast til kompromiss fra det tsjekkiske formannskapet.
EUs energikommissær Kadri Simson og den tsjekkiske industriminister Jozef Sikela skal nok en gang forsøke å samle EU-landene om tiltak i gassmarkedet. Foto: EUs pressetjeneste.
EU-kommisjonens opprinnelige forslag var at prisen måtte være over 275 euro for at det skal bli satt et tak. Nå foreslås det at 220 euro skal være nok til at EU setter i verk krisemekanismen som innebærer et pristak. En forutsetning er også at gassen i EU fortsatt er den dyreste i verden, ifølge utkastet.
Kommisjonen har vært tydelig på at dette er en krisemekanisme og ikke et generelt pristak.
Høye energipriser skaper økonomiske problemer for forbrukere, næringsliv og nasjonalstater. Så langt har ikke EU klart å samle seg om tiltak som presser prisene ned.
Før dette møtet satser det tsjekkiske formannskapet i EU på å snekre et kompromiss som senker taket, og som skal gjøre det lettere å utløse prismekanismen.
I et utkast som Energi og Klima har tilgang til, foreslås følgende for at EU skal gripe inn i markedet:
Gassprisen skal ligge over 220 euro/MWh i fem handelsdager på den nederlandske børsenTTF .
Kommisjonens opprinnelige forslag var 275 euro/MWh i 10 dager.
I utkast til kompromiss foreslår det at i tillegg må prisen ligge minst 35 euro over verdensmarkedsprisen for LNG i 5 dager.
I Kommisjonens forslag var dette 58 euro og i to uker.
Fortsatt er dette betydelig høyere enn det gassprisen har ligget på i løpet av det siste året. Tirsdag var gassprisen 136 euro/MWh.
Kan ramme dagens prisnivå
I 2022 har gassprisen bare vært over 220 euro i noen dager i månedsskiftet august-september. Dette skyldtes en ekstraordinær situasjon der EU-landene fylte gasslagre og Russland kuttet gasseksporten.
Dersom Kommisjonens forslag hadde vært på plass før gassprissjokket i august, ville det ikke blitt utløst. Grunnen er at det prishoppet hverken varte lenge nok eller at prisforskjellen mellom LNG på verdensmarkedet og gass i EU var stort nok.
Det nye kompromissforslaget ville trolig utløst pristaket, dersom det ikke skadet andre forhold som forsyningssikkerheten.
En slik inngripen i markedet skal ikke føre til at EU-land får redusert forsyning av gass. Det vil si at selgerne av gass heller selger til for eksempel Asia der prisene er høyere. Motstanderne av å gripe inn i markedet viser nettopp til faren for at EU ikke får den gassen det trenger. Da kan rasjonering bli løsningen, noe alle ønsker å unngå.
Stor uenighet
Men fortsatt er det stor uenighet mellom EU-landene. En rekke land har ønsket seg betraktelig lavere gasspris før mekanismen brukes. 160 euro/MWh er tall som er brukt i innspill fra land som Hellas, Polen, Italia, Belgia, Slovenia, Malta og Litauen.
Det vil i realiteten være et generelt pristak og ikke et krisetiltak, som det Kommisjonen og det tsjekkiske formannskapet legger opp til.
Land som Tyskland og Nederland er skeptisk til enhver form for pristak, fordi de frykter at dette skal gå utover forsyningssikkerheten.
Fornybarsatsing som gissel
Men det er ikke bare et pristak på gass som er på dagsordenen når energiministerne møtes 13. desember. De landene som vil ha lavest pristak, nekter å sette i verk en plan som vil øke farten på utbyggingen av fornybar energi.
Dette legger et ytterligere press på landene for å komme frem til et kompromiss.
På toppmøtets bord?
Med den betydelige uenigheten som finnes internt i EU, kan det være vel optimistisk at denne saken løses på det ekstraordinære energiministermøtet 13. desember.
Kilder i Kommisjonen og Rådet (medlemslandene) sier til Energi og Klima at mye tyder på at dette er en sak som kan ende på bordet til EUs stats- og regjeringssjefer når de møtes 15. og 16. desember. Der kan det komme en politisk avklaring som så meisles ut i en lovtekst på det ordinære energiministermøtet 19. desember.
På den måten rekker EU sin egen frist om at prismekanismen skal kunne være på plass før 1. januar 2023.
