EU vil overkjøre protester for å bygge ut mer vind- og solkraft

I vår la EU-kommisjonen frem Repower EU-pakken, med forslag om endringer i tre direktiver, blant annet fornybardirektivet. Pakken behandles nå i den såkalte trilogen, der Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) skal bli enige om lovtekstene. I Repower EU foreslås det flere langtgående endringer i konsesjonsbehandlingen som skal gjøre det lettere å nå et nytt fornybarmål på 45 prosent.

Men dette er ikke nok.

Den 9. november la Kommisjonen frem en krisepakke som raskere skal sette fart i fornybarutbyggingen. Denne behandles etter paragraf 122 i EU-traktatenog skal bare vedtas av medlemslandene. I motsetning til Repower EU er ikke denne krisepakken EØS-relevant, fordi EØS-avtalen ikke omfatter denne type krisetiltak.

Enig om krisetiltak

På EUs energiministermøte torsdag ble man i prinsippet enige om krise-fornybarpakken og tiltak for felles innkjøp av gass. Men på grunn av uenighet om prismekanismen for gass, vil ikke de to krisetiltakene formelt bli vedtatt før tidligst på neste energiministermøte som trolig blir 13. desember. Da vil de nye reglene tre i kraft umiddelbart.

Det er særlig de landene som ønsker et lavere pristak for gass, som blokkerer vedtak om hurtigbehandling av noen fornybarsatsinger.

Taushet betyr ja

Disse nye reglene gjelder vind- og solkraft og installasjon av varmepumper.

Konkret har EU-landene nå slått fast at solpanel på tak, langs veier, jernbaner, p-plasser eller andre kunstige installasjoner ikke behøver å utredes for konsekvenser for naturen. Det gjelder også for mindre solcelleanlegg. Grensen skal gå ved anlegg under 50 kW. Her er det slik at dersom ikke myndighetene aktivt avviser et prosjekt, skal taushet fra myndighetene sees på som et ja. Myndighetene har en måned på seg til å eventuelt stanse et prosjekt som er meldt inn.