EU-kommisjonens forslag til en netto null industrilov (Net zero industry act) ble presentert torsdag.

Det skjedde sammen med en rekke andre tiltak for å stimulere utvikling av hydrogenmarkedet og å sikre den mer langsiktige konkurransekraften for EU i det grønne skiftet. Kommisjonen la endelig frem forslaget til en hydrogenbank som skal bidra til å finansiere utviklingen av et marked for hydrogen.

Les også:USA banker Europa når det gjelder hydrogen.

Den omfattende pakken skal styrke europeisk industri vis a vis Kina, men er også et ledd i EUs svar på den grønne industripakken (Inflation Reduction Act)som USA har vedtatt. Den trådte i kraft ved nyttår.

Mer CCS

Et av hovedpunktene i netto null industriplanen er at EU-kommisjonen nå vil øke satsingen på karbonfangst og -lagring (CCS). EU skal gjøre det lettere for industrien å investere i karbonfangst og skal bidra til å bygge ut et transportsystem for CO₂.

• Du kan lese om tiltakene her.

Innen 2030 skal EU hvert år kunne lagre 50 millioner tonn CO₂. Det understrekes at olje- og gassprodusentene skal bidra til å nå dette målet.

Danmark lanserte nylig et prosjekt for fangst og lagring av CO₂, i tillegg finnes Northern Lights-prosjektet i Norge som etter planen også skal lagre CO₂ fra Kontinentet.

Teknologi skal lages i EU

Målet med tiltakene er å skape en nullutslippsindustri. EU skal øke produksjonen av teknologier og utstyr som er nøkkelen for å nå målet om klimanøytralitet. Konkret nevnes solcellepaneler, batterier og elektrolyse for å kunne fremstille grønt hydrogen, i tillegg til CCS.

Målet er at innen 2030 skal 40 prosent av all teknologi som brukes for å nå netto null, være produsert i EU. I dag er EU en nettoimportør av all denne teknologien. Det er ikke minst Kina som i dag leverer dette: 90 prosent av solcelleteknologien og 25 prosent av batteriene i elbiler kommer fra Kina.

Kommisjonens visepresident Frans Timmermans understreket at målet er å gjøre EU til hjemmemarkedet for netto null-teknologien.

Allerede før tiltakene ble lansert var kritikerne ute og påpekte at dette kunne være i strid med WTO-reglene og at det var proteksjonisme. Det ble kontant avvist fra Kommisjonen i ulike briefinger torsdag.

For å finansiere dette, skal endel av de ordningene som finnes i dag samordnes bedre. Målet er å utløse private investeringer, men det understrekes at det kan bli aktuelt med statsstøtte. Kommisjonen viser til at den allerede har på plass ordninger som kan brukes til offentlig støtte i investeringer av netto null industrielle løsninger.

Åtte teknologier

Kommisjonen har listet opp åtte teknologiområder som anses som spesielt viktige. Disse er solpaneler, landbasert og offshore fornybar energi, batterier og annen lagringsteknologi, varmepumper og geotermi, elektrolyse og brenselsceller, biogass og biometan, karbonfangst og -lagring og til slutt bedring av overføringsnettet.

Dries Acke er politisk direktør i Solar Power Europa. Han hilser velkommen at Kommisjonen nå satser på å utvikle Europas solindustri, men han mener at planen inneholder for mye pisk og for lite gulrot. Han etterlyser bedre finansiering av større solcelleanlegg i Europa.

De omfattende planene og lovgivning vil nå bli heftig diskutert.

Det som ble lagt frem torsdag, er forslag. Nå skal dette behandles i Europaparlamentet og Ministerrådet ( medlemslandene) før det trer i kraft.