Kjøper klimakvoter i Marokko – skal bygge sol- og vindkraft
Avtalen med det nordafrikanske kongeriket følger avtaler med Indonesia og Zambia. Prislappen kan være på 3 milliarder kroner.
Khalladi vindpark er et av flere fornybarprosjekter som har blitt bygget i Marokko de siste årene. Nå skal norske bidra til at det bygges enda flere. Foto: ACWA Power.
Norge når ikke egne internasjonale forpliktelser om klimakutt hjemme. Derfor har regjeringen satt av store penger, opptil 26 milliarder, til kjøp av klimakvoter i utviklingsland.
Klimaminister Sigrun Aasland signerte en ny avtale på COP31 i Antalya, denne gangen med Marokko.
Kvotekjøpsvtalen skal sikre klimakutt på opptil 8,78 millioner tonn CO₂ over ti år.
Klima- og miljøminister Sigrun Aasland signerte avtalen 12. november sammen med Marokkos energiminister Charafat Afailal, her i burgunder dress. Foto: GGGI.
– Dette viser at samarbeid under Parisavtalen virker. Avtalen gir både mer fornybar kraft og nye arbeidsplasser i Marokko, samtidig som den gir utslippsreduksjoner som ellers ikke ville blitt realisert, sier Aasland i en pressemelding.
Skal bygge ellers ulønnsom sol- og vindkraft
Marokko investerer allerede stort i å bygge ut fornybar energi. Landet er avhengig av kull til store deler av kraftproduksjonen, men de siste årene har andelen vindkraft skutt oppover. Landet har mål om å ha 52 prosent fornybar kraftkapasitet innen 2030.
Kull står i dag for 58 prosent av strømproduksjonen i Marokko. Foto: IEA.
Norske penger skal subsidiere sol- og vindkraftverk som ellers ikke er lønnsomme, slik at de blir bygd likevel. Dette skal sikre såkalt «addisjonalitet», altså at norske penger faktisk skaper nye utslippskutt.
Avtalen skal bidra med å bygge ut opptil 2 gigawatt kapasitet innen 2036. Avtalen ble jobbet frem av den internasjonale organisasjonen Global Green Growth Institute (GGGI), med hovedkvarter i Sør-Korea.
«Vi ser etter prosjekter som ikke blir bygget uten ekstra støtte, for eksempel fordi de ligger i områder med svakt strømnett eller er dyrere å bygge. Hvert prosjekt vurderes grundig, og støtten beregnes ut fra hva som skal til for å gjøre det kommersielt levedyktig», skriver kommunikasjonssjef i Klima- og miljødepartementet Martine Røiseland i en e-post til Energi og Klima.
Solkraftparken i Ouarzazate i Marokko er en av verdens største, og fungerer ved å konsentrere to millioner speil mot et sentralt tårn. Foto: Acwa Power.
40 prosent av Norges kutt kan skje utenfor Norge
Hun sier videre at de konkrete prosjektene som skal bygges ikke er valgt enda. Men målet er å få til utslippskutt før 2030.
Norge har et mål under Parisavtalen om å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030, men har foreløpig bare kuttet utslippene fra eget territorium med 14 prosent.
I Grønn bok for 2027 anslår regjeringen at klimakutt i Norge kan være på 33 prosent i 2030, dersom man regner inn effekten av vedtatt og planlagt politikk.
Resten av utslippskuttene avhenger av to ting: Hvor store utslippsreduksjoner Norge får godskrevet gjennom samarbeid med EU, og internasjonale kvotekjøp. Totalt vil disse to virkemidlene bidra med hele 40 prosent av Norges klimakutt.
Regjeringen planlegger for at samarbeid med EU kan dekke inn mesteparten av utslippsgapet frem mot 2030. Det røde, hakkede feltet må dekkes inn med internasjonale kvotekjøp. Foto: Grønn bok 2027 / Regjeringen
Må kjøpe kvoter for 15 millioner tonn utenfor EU
Regjeringen anslår etter handel innad i EU et norsk behov på rundt 15 millioner tonn utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS for perioden 2021–2030. Behovet er svært usikkert, ettersom det er uklart om EU når sine klimamål og dermed om Norge kan kjøpe utslippsenheter fra andre land i EU.
I tillegg til avtalen med Marokko, har regjeringen inngått avtaler om utslippskutt på opptil 3,5 millioner tonn i Zambia og 12 millioner tonn i Indonesia, begge over ti år.
Avtalen med Zambia ble også utvidet under COP. Prosjektet går fra å bygge 300 MW med solkraft til 500 MW, ifølge Energy News Africa.
Avtalene går ut på bygging av solkraft med batterilagring. Kjøpene i Indonesia kan koste mellom 2,3 og 4,6 milliarder kroner ved fullt kjøp, viser anslag for kvotepris fra indonesiske myndigheter.
Bildesammenstilling fra et møte mellom indonesiske og norske myndigheter under COP31. Foto: Den indonesiske regjeringen.
Mulig prislapp på 3 milliarder
Regjeringen la i forslaget til statsbudsjett for 2027 opp til at 26 milliarder kroner kan brukes på å kjøpe internasjonale kvoter frem mot 2035.
I budsjettforslaget skriver klima- og miljødepartementet at en teoretisk pris for kvotekjøp er på 330 kroner per tonn, men at denne prisen er sensitiv for utvikling i dollarkursen og at det finnes både billigere og dyrere kvoter enn dette.
Ved fullt opptak for prosjektet i Marokko gir dette en samlet utgift på 2,9 milliarder kroner.
Regjeringen ønsker ikke å kommentere mulige beløp, og viser til at kvoteprisen er «konfidensiell» og at utbetalingene først gjøres når prosjektet oppnår resultater.
«Kvoteprisen fastsettes ut fra hva som skal til for å gjøre hvert prosjekt kommersielt levedyktig. Kvotekjøpsavtalen setter et tak for hvor stort dette finansieringsgapet, og dermed kvoteprisen, kan være. Norge praktiserer resultatbasert finansiering, og betaler først for kvotene når de er verifisert og overført til oss», skriver Røiseland.
En oversikt fra den svenske riksrevisjonen viser at kvotekjøp knyttet til et solkraftprosjekt i Ghana med batterilagring vil koste 60 dollar per tonn, eller rundt 570 kroner. Med en slik pris vil Marokko-prosjektene koste Norge opptil 5 milliarder kroner.