Jussprofessor: Klimadommen kan gi nei til nye oljefelt
Nye olje- og gassfelt kan få en langt trangere nål å passere. Med grundigere undersøkelser av klimakonsekvensene mener jussprofessor Christina Voigt at det nå er helt i det blå om staten vil gi grønt lys til nye prosjekter.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted og advokat for Greenpeace og Natur og ungdom Jenny Sandvik i høyesterett under behandlingen av statens anke om gyldigheten til de tre oljefeltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil i Nordsjøen. (Foto: Cornelius Poppe / NTB)
Med det gikk miljøorganisasjonene Natur og Ungdom og Greenpeace seirende ut av en tre år lang rettsstrid mot den norske stat.
Det var i 2023 at de to miljøorganisasjonene saksøkte staten for å ha gitt Equinor og Aker BP ulovlige tillatelser for de tre olje- og gassfeltene Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil.
Likevel får produksjon fra de tre feltene fortsette. Har dommen egentlig noe å si?
Dette er det viktigste i klimadommen
På klimafeltet holder ikke – som før – å bare vurdere hvor store utslipp det blir når olje og gass hentes opp fra havbunnen. Nå må man også vite hvor store utslipp det blir når oljen og gassen siden brukes i andre land.
Disse utslippene må i tillegg ses i sammenheng med utslippene fra andre eksisterende og godkjente prosjekter på norsk sokkel, og siden vurderes opp mot Norges nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser.
Utover det må også temperaturøkningene for hvert nye felt undersøkes.
Det er hovedkravene Høyesterett slo fast i forrige ukes klimadom.
Kan føre til oljestopp
– Etter dommen som kom nå, mener jeg det er like åpent begge veier om staten gir grønt lys til nye prosjekter eller ikke.
Det sier Christina Voigt, professor i internasjonal miljørett ved UiO.
Resonnementet hennes er som følger:
Gjennom Parisavtalen har Norge . Desto mer alvorlige klimaendringene blir, desto høyere blir forventningene til Norges klimainnsats.
Samtidig har Høyesterett nå slått fast at staten må ta hensyn til utslippene som oppstår når norsk olje og gass brennes i utlandet – ikke bare utslippene innenfor norske landegrenser. Disse klimakonsekvensene skal inngå i vurderingen av om nye oljeprosjekter er forenlige med Norges klimaforpliktelser.
Med mer kunnskap om klimakonsekvensene og stadig høyere krav til klimainnsatsen, mener Voigt det er langt mer sannsynlig nå at staten i framtiden vil si nei til nye prosjekter.
Jussprofessor Christina Voigt, mener det er mer sannsynlig nå enn før at staten sier nei til nye olje- og gassfelt. (Foto: ICJ/CIJ /Frank van Beek)
– Men er man ikke i realiteten avhengig av at stortingsflertallet snur i spørsmålet om norsk oljepolitikk?
– Jo, men Parisavtalen legger tydelige føringer for at landene skal øke klimaambisjonene sine over tid. Med denne dommen må norske myndigheter også ta hensyn til klimakonsekvensene av det vi eksporterer ut av landet. Det utvider perspektivet myndighetene må ha når de skal vurdere framtidig olje- og gassvirksomhet.
Vogit mener altså det blir vanskeligere for staten å argumentere med at det kun er utslipp på norsk jord som skal telle i Norges forpliktelser til Parisavtalen. Hun tror også dommen vil ha en tydelig påvirkning på opinionen.
– Nå vil folk få bedre kunnskap om hvor store utslipp norsk olje- og gassvirksomhet faktisk fører til, også utenfor Norges grenser. Betydningen av det skal ikke undervurderes.
En mer elektrifisert sokkel
Ole Kristian Fauchald, jusprofessor ved UiO, har miljørett som et av sine spesialfelt.
Han mener den viktigste konsekvensen av dommen er at det blir vanskeligere for oljeselskaper som opererer på norsk sokkel å fremstille seg som progressive og grønne.
– Det blir nok enda viktigere for Equinor nå å vise til at de er rene i sin utvinning, sier han.
Altså tror han det blir viktigere for oljeselskapene å vise at selve utvinningen skjer med lave utslipp, blant annet ved at de intensiverer arbeidet med elektrifisering.
Under klimasøksmålet argumenterte staten for at godkjenningen av de tre olje- og gassprosjektene måtte være gyldige, selv om klimakonsekvensene ikke var godt nok utredet.
Begrunnelsen var at staten ville ha godkjent prosjektene uansett.
Det argumentet førte ikke fram i Høyesterett.
Advokatfullmektig Hannah Cecilie Brænden, som var en del av advokatteamet til Greenpeace og Natur og Ungdom, mener dette er et særlig viktig poeng å ta med seg fra dommen.
– Høyesterett sier at man ikke kan tenke på den måten. Informasjonen har en verdi i seg selv. Hele poenget med å få fram denne informasjonen er jo at den skal kunne påvirke utfallet av beslutningene som tas, sier Brænden.
Klimainformasjon har en verdi i seg selv. Det er et viktig budskap fra Høyesterett, mener Hannah Cecilie Brænden. (Foto: Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig)
Hun understreker at dommen ikke setter direkte grenser for hvor mye olje og gass Norge kan utvinne.
– Men når både politikerne og befolkningen får mer kunnskap om klimakonsekvensene, kan det påvirke hvilke beslutninger som tas.
I avgjørelsen ble det vist til dommen fra Oslo tingrett.
Brænden trekker også fram Australia, der lignende spørsmål har kommet opp for domstolene.
– Det norske klimasøksmålet har allerede bidratt til en rettsutvikling i andre land. I noen tilfeller har den norske dommen blitt sitert direkte. Jeg tror vi vil se flere lignende rettssaker rundt omkring i verden framover.