Kartlegger indirekte utslipp

Talsperson for avgifter i Kommisjonen, Nerea Artamendi Erro, skriver i en e-post til Energi og Klima at i overgangsfasen fra 2023 til 2025, da importører må rapportere utslipp som følger med varene, skal de rapportere både direkte og indirekte utslipp.

CO₂-kompensasjonen gjelder indirekte utslipp.

Dette for at kommisjonen skal danne seg et bilde av situasjonen.

I første omgang er det bare utslipp knyttet direkte til produksjonen som skal avgiftsbelegges i perioden 2026 til og med 2035. Denne avgiften økes suksessivt samtidig som frikvotene kuttes for europeisk industri. Det betyr at importøren må betale avgift som dekker mellomlegget mellom det europeiske bedrifter betaler for CO₂-kvoter og det produsenten i et tredjeland slipper.

For eksempel vil en tyrkisk eller russisk stålprodusent ilegges en avgift tilsvarende kvoteprisen som europeisk industri betaler. Hvis Tyrkia eller Russland innfører CO₂-prising på europeisk nivå, vil avgiften bortfalle.

CO₂-kompensasjon som før, men

- Betyr dette at de enkelte statene kan kompensere indirekte utslipp når CBAM er innført, eller vil denne også bli redusert slik Kommisjonen foreslår for frikvoter?

«Kompensasjonen kan fortsette som den er inntil den tid kommer at de indirekte utslippene blir omfattet, det vil skje når reglene revideres,» skriver Erro.

Noe nærmere om tidspunktet for dette vil ikke talspersonen gi.

Hun viser til de tekstene som kommisjonen presenterte 14. juli.

Her står det at etter overgangsperioden fra 2023 til 2025 skal Kommisjonen vurdere hvordan CBAM vil fungere og om den skal utvides til å omfatte flere produkter og tjenester, inkludert hvor langt ned I verdikjeden en skal gå. I tillegg dekke såkalte indirekte utslipp blant annet karbonutslipp fra elektrisitet som brukes til å produsere varene.

Når de indirekte utslippene telles med, så kan begrunnelsen for CO₂-kompensasjon bortfalle.

Dagens ordning «fredes» altså frem til 2026, men kanbli strammet til deretter.

Detaljene i denne ordningen kan få stor betydning for industrien – og også for den norske statens kostnader som har økt fra noen hundre millioner i året til 2,52 milliarder i år.

Dette er en kompensasjon som medlemslandene (og Norge) kan velge å betale til bedrifter fordi EUs handel med CO₂-kvoter fører til høyere strømpris. Strøm produsert med kull eller gass må kjøpe kvoter og i dag gir denne økte strømprisen blant annet norske bedrifter økte kostnader som de ikke kan legge over på kundene på verdensmarkedet. Produsenter utenfor Europa får ikke dette påslaget i strømprisen.

I 2021 får 46 norske kraftkrevende bedrifter 2,52 milliarder kroner av staten i CO₂-kompensasjon, ifølge oppdaterte tall fra Miljødirektoratet.

Aluminiumsselskapet Alcoa alene får 573 millioner. Dersom importører av aluminium, sement, jern og stål, kunstgjødsel og strøm må betale avgift også for de indirekte utslippene varer har skapt, vil argumentet være at begrunnelsen for CO₂-kompensasjon falle vekk.

CBAM skaper mer bråk

CBAM vil være et av de mest omfattende og kontroversielle forslagene i den store «fit for 55-pakken» som Kommisjonen la frem 14. juli. Det gjelder ikke bare internt i EU og EØS-området, men også utenfor Europa.

Kina varslet sist uke at det mener EU-kommisjonens forslag er i strid med internasjonale handelsregler, skriver Reuters. En reaksjon som var ventet.

I USA varslet demokratene i kongressen at de vil foreslå en karbontoll på import av blant annet jern, stål og aluminium, skriver The New York Times.  Dette tolkes av mange i Brussel som gode nyheter. Kommisjonen har med sitt forslag ønsket å påskynde at land utenfor Europa tar tak i CO»-utslippene.

Jytte Guteland, en ledende sosialdemokrat I Europaparlamentet sier til Euractiv at om EU og USA opptrer sammen, vil det gjøre EUs CBAM bare mer effektiv.

En lignende mekanisme innført i USA vil legge et sterkt press på Kina.