Hvordan bli den grønneste regjering noensinne

Dyrevelferd og miljø ble vinnersaker – tross landbrukets makt

Nyheten: Når Danmarks nye regjering sier at den vil bli den grønneste noensinne, dreier det seg mest om dyrevelferd, vannkvalitet og natur, og mindre om klimapolitikken, sier klimaredaktør Magnus Bredsdorff i Politiken.

Bakgrunn: Etter langvarige forhandlinger kunne de fire partiene Socialdemokratiet, Socialistisk Folkeparti (SF), Moderaterne og Radikale Venstre (RV) i juni danne firkløverregjeringen. Dette er den tredje regjeringen på rad som ledes av Mette Frederiksen. Mindretallsregjeringen har støtte fra partiene Enhedslisten og Alternativet i Folketinget.

– Vi er drevet av en vilje til å være den grønneste regjeringen, heter det i regjeringsplattformen.

Klimamålene i orden: Den grønne ambisjonen kan lede tankene mot klimapolitikken. Danmark har et mål om å kutte 70 prosent av de nasjonale utslippene innen 2030. Dette er innen rekkevidde med tiltakene som er besluttet, selv om marginene er små.

For 2035 har Danmark forpliktet seg til 82 prosent, men firkløverregjeringen ønsker å skjerpe dette målet til 85 prosent. På lengre sikt er regjeringens mål klimanøytralitet i 2045 og 110 prosent utslippskutt i 2050 – altså 10 prosent negative utslipp.

• Dette er status for danske utslipp nå. Landbruket er sektoren med klart størst utslipp.

Miljøet i valgkampen: Men klimapolitikken er blitt hverdag, og det kommer ingen store, nye initiativer, fremholder Magnus Bredsdorff i intervju med Energi og Klima. Det er ikke innen klimapolitikken at denne regjeringen har valgt å skille seg merkbart fra forgjengerne. Det er i nære miljøspørsmål – dyrevelferd, vannmiljø, forurensning. Og forklaringen finnes i valgkampen.

– Blant annet på grunn av en svært konsentrert og koordinert kampanje fra grønne organisasjoner og dyrevelferdsorganisasjoner ble hvordan vi kan behandle dyrene bedre, et stort tema i valgkampen, sier Bredsdorff.

Svinestormakten: Nærmere bestemt – hvordan behandle grisene bedre. I forhold til innbyggertallet har Danmark verdens største produksjon av svinekjøtt. I 2025 ble det oppdrettet 32 millioner griser, viser tall fra Danmarks Statistik. Over halvparten av disse, nær 17 millioner, ble eksportert som levende griser til andre land, mens drøyt 15 millioner ble slaktet i Danmark.

Blant dyrevelferdsproblemene som ble satt på dagsordenen i valgkampen, var at 25 000 pattegriser dør hver eneste dag. Grisene har for lite plass, mener kritikere, og avlen er for intensiv. Rutinemessig kupering av grisens hale har vært forbudt lenge, men gjøres likevel på de fleste griser.

Store problemer med vannmiljøet i fjordene, kystnære farvann og Østersjøen henger sammen med det omfattende landbruket. Nitrogenutslipp fra landbruket er en hovedårsak til vedvarende problemer med oksygenmangel i vannet.

Et annet stort miljøtema i valgkampen var vannkvalitet, sier Bredsdorff. Danmark henter sitt drikkevann fra grunnvannet, og det er bekymring for forurensning fra blant annet plantevernmidler.

– Historisk har landbrukets organisasjoner stått utrolig sterkt. Vi har betraktet oss selv som et landbruksland, selv om vi vet at landbruket ikke er like viktig økonomisk lenger. Vi har et bilde av at landet vårt er skapt av og med landbruk. Men denne gang tapte landbrukets organisasjoner for miljøhensyn, og det avspeiles i det nye regjeringsgrunnlaget i noen av initiativene de har satt i gang, sier Bredsdorff.

Regjeringens miljøtiltak: Blant disse er at regjeringen vil innføre et nasjonalt forbud mot sprøyting på sårbare grunnvannsdannende områder. Den vil også gjennomføre en akuttplan for dyrevelferd, sikre reell overholdelse av dyrevelferdsloven og midlertidig stoppe nyetableringer av griseproduksjon.

I et nytt, bredt samarbeid skal næringen, organisasjoner og regjeringen sammen drøfte hvordan fremtidens griseproduksjon skal se ut.

På lengre sikt vil regjeringen redusere eksporten av levende smågris, slik at Danmark primært oppdretter griser til innenlandsk forbruk, eller som kan foredles hjemme før eksport.

Regjeringen vil også legge frem en ny lov om biologisk mangfold, med mål om at 30 prosent av Danmarks areal skal være vernet natur, og 10 prosent strengt vernet.

Symbolsk nedleggelse: Bredsdorff peker også på en forandring i departementsstrukturen.

– Det var en symbolsk handling da denne regjeringen besluttet å legge ned Landbrugsministeriet, som de siste år riktignok har hett Fødevareministeriet, men som stadig vekk har vært et spesialministerium for landbruk, sier Bredsdorff.

Landbruksdepartementets tidligere ansvarsområder ble dels flyttet til det nye Ministeriet for Natur og Dyrevelfærd, delsfordelt på andre departementer.

Gassproduksjon – å forlenge eller ikke forlenge? Regjeringen tar naturligvis fortsatt fortløpende beslutninger på klima- og energifeltet. Én slik – som også har symbolkraft – er å ta stilling til om lisenser til å utvinne gass, blant annet fra Tyra-plattformen i Nordsjøen, skal forlenges fra 2042 til 2050.

I 2020 bestemte et flertall i Folketinget å sette sluttstrek for produksjon av olje og gass i 2050, og det ble innført letestopp.

Den forrige Frederiksen-regjeringen åpnet i februar for å forlenge en eller flere av gasslisensene til 2050. Begrunnelsen var hensynet til europeisk energisikkerhet og -uavhengighet, men det ble ikke tatt noen beslutning før valget i mars.

Nylig gikk det uavhengige Klimarådets leder Peter Møllgaard ut og advarte mot forlengelse.

– Fra et klimaperspektiv bør vi i videst mulig omfang bruke ressursene på å akselerere den grønne omstillingen fremfor å øke avhengigheten av fossile brennstoffer, sier han til Klimamonitor. Møllgaard er også rektor og professor ved Copenhagen Business School.

Socialdemokraterne og Moderaterne er for forlengelse, mens SF og RV avviste det i valgkampen. Magnus Bredsdorff tror det blir vanskelig for partiene å leve med et ja til forlengelse. Han viser til at Danmark på internasjonalt plan var initiativtaker til Beyond Oil and Gas Alliance (BOGA), som nettopp argumenterer for å fase ut produksjon av olje og gass.

Også Peter Møllgaard fremhever Danmarks internasjonale rolle.

– Mye av verdien i klimapolitikken vår ligger i de signaler vi sender til andre og større land, sier han.

• Onsdag 7. oktober er det åpent ekspertmøteom saken i Folketinget etterfulgt av samråd (høring) med klima- og energiminister Samira Nawa (RV).

Norge og kabelavhengigheten: Danmark får nå rundt 70 prosent av strømmen fra vind- og solkraft. Systemoperatøren Energinet (tilsvarer Statnett) slo sist uke fast at landet i stigende grad er avhengig av import av strøm fra nabolandene i perioder med lite vind og sol. Kablene til Norge og Sverige er avgjørende for forsyningssikkerheten.

Da passer det dårlig at den norske regjeringen vurderer å la være å erstatte de eldste kablene til Danmark, Skagerrak 1 og 2, som har nådd sin tekniske levetid. Statnett utreder nå en eventuell konsesjonssøknad. Sverige har tidligere satt utbygging av en ny kabel til Danmarkpå pause.

Uten kablene vil Danmark ha et kjempeproblem, mener også Magnus Bredsdorff.

– Dere har i årtier vært vårt kjempestore batteri som vi har kunnet trekke på, og uten dere har vi kun én ting å gjøre – vi må forbrenne mer. Det vi forbrenner i Danmark, er ikke nødvendigvis fossilt – vi brenner mye biomasse, som vi importerer fra hele verden. Det er også ille, selv om det ikke teller med i klimaregnskapet vårt, og vi vil gjerne slutte med det, sier Politikens klimaredaktør.

Danmark importerte 7 TWh strøm (netto) fra Norge i fjor. I år ligger importen an til å bli atskillig lavere.

Vil du gå dypere? Les firkløverregjeringens samarbeidsplattform og dens nylig publiserte Klimaprogram 2026.

Norge og EU: Grønn industri truet, lobby mot ETS-krav

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

EUs tydelige beskjed: Hvis Norge vil ha helse, må de gi energi

Norge har Europas høyeste dieselpriser

På denne fabrikken gjør de «alt» riktig – sjefen frykter nedleggelse

Norsk næringsliv refser nye EU-krav til gratis klimakvoter

Kilder til Energi og Klima: EU vil forby olje og gass fra Arktis

EU-politiker vil at unionen skal hjelpe Norge med å beskytte olje- og gassanlegg

Forlik stanser Høyesteretts avklaring om EØS på sokkelen

Åpnet Europas største CO₂-fangstanlegg på Yaras gjødselfabrikk: – Kan gi unge håp

EUs Arktis-strategi, høring om datasentre

Europautvalget: EUs Arktis-strategi og moratorium på olje og gass og EUs kvotesystem var blant temaene på møtet i Stortingets europautvalg 16. september. Les hele referatet.

Høring: Forslag til endringer i klimakvoteforskriften om administrasjonslister for luftfart og maritim transport. Frist 16. oktober.

Høring: Forslag til endring av avfallsforskriften kapittel 11 for å gjennomføre Kommisjonsbeslutning (EU) 2025/934 om batterirelatert avfall. Frist 20. oktober.

Høring: Forslag til forskrift om justering av karbonpris ved innføring av varer til EØS (CBAM-forskriften). Frist 6. november.

EU-høring: Data centres in Europe – minimum performance standards. Frist 14. desember.

Notert: EU-målene etter 2030

Klar for neste tiår: Hvordan vil EUs mål for klimagassutslippene i sektorene utenfor kvotemarkedet se ut etter 2030? Og for skog og arealbrukssektoren? Dette er tema for et notat fra Europaparlamentets egen tankesmie. EU-kommisjonen har varslet at den vil legge frem forslag i løpet av høsten – trolig i begynnelsen av desember, ifølge notatet. Det ligger an til store endringer i både mål og virkemidler sammenlignet med dagens system.

Forbrukere og prissignaler: Bare 7 prosent av EUs husholdninger har en strømpriskontrakt som utsetter dem for prissignaler og dermed fordelene av fleksible ordninger, viser Acers 2026-rapport om energimarkedene for forbrukere. Fleksibelt forbruk kunne i snitt ha slanket husholdningenes strømregning med 20 prosent i fjor.

Fungerer Innovasjonsfondet? EUs Innovasjonsfond støtter oppskalering av innovativ klimateknologi. Fondet finansieres av auksjonsinntekter fra EUs kvotesystem, og norske prosjekter har også fått støtte. En rapport fra EUs revisjonsorgan ECA peker på problemer: Nesten fem år etter lanseringen er bare 332 millioner euro betalt ut til prosjekter, under 1 prosent av fondets budsjett. Ett av fem prosjekter har mislyktes, og forventede utslippskutt er i liten grad oppnådd. Men ECA mener også at fondet lykkes i å støtte storskala innovative teknologier.

Nye data: Klimateknologi, elbiler, patenter

Noen av de siste sakene fra vår Data-seksjon – oppdateres kontinuerlig.

Varmepumper: Vekst i Europa – Norge hekter seg på

Europa: Elbilandel snuser på 30 prosent

Grønne patenter: EU henger etter Kina og USA

Kalender: På dagsordenen fremover

5.-8. oktober: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

7. oktober: Oslo: Regjeringen legger frem forslag til statsbudsjett for 2027.

9. oktober: Tsjekkia: Valg til overhuset i nasjonalforsamlingen. Mulig 2. valgomgang 16. oktober.

12. oktober: Luxembourg: Rådsmøte for EUs miljøministre.

15. oktober: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

15.-16. oktober: Brussel: Møte i Det europeiske råd (EU-toppmøte).

20. oktober: Brussel: EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen presenterer forslag til ny Arktis-strategi. Hun legger også frem kommisjonens arbeidsprogram for 2027.

19.-22. oktober: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

23. oktober: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

24. oktober: Slovakia: Valg av president og regionalvalg.

25. oktober: Bulgaria: Presidentvalg.

28. oktober: Brussel: EU-kommisjonen legger frem «rammeverk» for klimatilpasning og robusthet. Den legger også frem en «visjon» for fiskeri og havbruk i 2040.

29. oktober: Luxembourg: Rådsmøte for EUs energiministre.

29.-30. oktober: Montreal: Toppmøte mellom Canada og EU.

4. november: Brussel: EU-kommisjonen legger frem strategi for bærekraftig turisme.

9.-20. november: Antalya: FNs klimakonferanse COP31.

11. november: Brussel: EU-kommisjonen legger frem lovforslag om sirkulær økonomi.

11.-12. november: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

13. november: Dublin: Uformelt EU-toppmøte.

23.-26. november: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

26.-27. november: Eget møte i Det europeiske råd for å diskutere EUs neste langtidsbudsjett (ubekreftet).

29. november: Spania: Parlamentsvalg.

Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Europaparlamentet, Stortinget, Clean Energy Wire, Efta.