Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som gikk. Her er mine utvalgte:

Sterke ord og knapp tid i Polen: – Å kaste bort denne muligheten vil ikke bare være umoralsk, det vil være suicidalt, tordnet FNs generalsekretær António Guterres til delegatene på COP24 i Katowice onsdag ifølge Reuters. Klimaforhandlingene i Polen har ikke uventet vært vanskelige. De siste dagene har frykten for å ikke komme i mål meldt seg for alvor. Det polske presidentskapet er under press for å bringe forhandlingene i land, blant annet fra EU. De siste dagene har polakkene også forsøkt å ta ansvar for å få partene til enighet.

Det kan bli tøft, for dynamikken mellom landene er endret og er langt mindre konstruktiv enn den var i Paris for tre år siden. USA, for eksempel, har gått fra å være en drivende kraft i Paris, via lunken passivitet i Bonn i fjor til å bli en bremsekloss på COP24. Sammen med Russland, Kuwait og Saudi-Arabia åpnet USA ballet med å undergrave 1,5-gradersrapporten til IPCC. Saudi-Arabia har for øvrig fremmedgjort mange tidligere allierte utviklingsland ved sin opptreden. Verdens største utslippsland, Kina, hevder overfor hjemlige medier at de spiller en konstruktiv rolle, dels med rette. Samtidig har de i det lengste ikke vært villige til å inngå kompromisser på sentrale forhandlingspunkt. Mange håper derfor EU og det som er igjen av High Ambition Coalition (deriblant Norge) skal få til et gjennombrudd i siste liten. 
OPPDATERING: Kina skal ifølge Climate Home News ha brutt med sin allianse og jobber sammen med EU med et utkast til vedtak. Dette skal legges frem på fredag.

Mer bakgrunn finner du på Svein Tveitdals blogg fra COP24. Trenger du en kortfattet forklaring på hvorfor forhandlingene har vært så vanskelige, sjekk FNs nyhetssider. Og for en litt alternativ oppsummering av COP24: Les James Elsmoors tidvis fornøyelige, tidvis foruroligende sak om 10 ting vi lærte i Katowice.

EBRD sier nei til kull: Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling (EBRD), har vedtatt en ny strategi som setter avkarbonisering som første prioritet. I praksis betyr det null nye lån til kullprosjekter. Dette kommer bare en liten uke etter at EBRD sammen med en gruppe andre utviklingsbanker vedtok et felles rammeverk for å bekjempe klimagassutslipp gjennom investeringene sine. Ifølge Bloomberg er dette nok et slag mot USAs president Trumps kullpolitikk. Trump har ønsket nettopp å øke utviklingsbankenes investeringer i kullprosjekter. 

God og dårlig luft i Kina: Som vi meldte for et drøyt år siden her i Fem på fredag: Shenzhen, en av de raskest voksende byene i Kina, planla å elektrifisere hele bussflåten sin. Nå er det gjort, og millionbyen høster gevinstene, melder The Guardian. Lavere CO₂-utslipp, bedre luft, mindre støy, gladere passasjerer. Samtidig, i Beijing, står det ikke fullt så bra til. Hovedstaden har slitt i en årrekke med luftforurensning, først og fremst på grunn av lokale industriutslipp og høyt kullforbruk. Denne vinteren blir luften antakelig verre enn i fjor. Myndighetene har ambisiøse mål om 10 prosent kutt i partikkelforurensning. I stedet må de antakelig notere en økning på 3 prosent, melder Unearthed.

Klima- og naturkatastrofeåret 2018: Akkurat som julepynten i butikkene kommer årskavalkadene tidvis litt prematurt. Men det er noen godbiter blant tjuvstarterne. New York Times sin oversikt over de viktigste klimanyhetene er for eksempel en god samling av langlesning og interessante interaktive artikler med mye bakgunnsinformasjon. Og vi kan jo håpe på oppdateringer før året er omme. Gizmodo har en oversikt over årets skumleste klimarelaterte naturkatastrofer, som vi bør håpe ikke vil behøve oppdatering. Og apropos naturkatastrofer: Ifølge South China Morning Post blir dette historiens dyreste år for forsikringsselskaper. På grunn av økende naturskadekrav verden over. Utbetalingene så langt er allerede på høyde med fjorårets. Og da er for eksempel krav fra tyfonen Mangkhuts herjinger i Hong Kong ikke inkludert. Når de kommer med, vil rekorden ryke.

Oljepenger fikk ned utslippskrav: Trump-administrasjonen rullet tidligere i år tilbake utslippskrav til nye biler. Noe som ifølge Forbes var vanskelig å forsvare både juridisk, økonomisk og sosialt. Og som skjedde mot bilindustriens interesser og vilje, ifølge CNN og Engadget. Nå viser det seg at det slett ikke var bilindustrien som presset på for dette. En allianse mellom amerikansk oljeindustri og politiske operatører knyttet til Koch-familien har brukt mye ressurser på å få gjennom endringen. Dette har New York Times avslørt. Hensikten har vært å øke etterspørselen etter bensin og diesel. Koch-familien er innflytelsesrike pengegivere til det republikanske partiet, men har hatt et mer kjølig forhold til Trump. Familien eier Koch Industries, et selskap som er store blant annet i petroleumsutvinning, -raffinering og petrokjemi. Og har dermed all grunn til å juble nå.