Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte:

Pris på strøm fra vind og sol jekket ned 30-50 prosent

Nyheten: Kostnadene ved kraft produsert med landbasert vind, havvind og solceller vil være 30-50 prosent lavere i 2025 enn antatt for bare fire år siden, ifølge en ny rapport fra Storbritannias energi- og næringsdepartement.

Bakgrunn: Rapportens konklusjoner betyr at vind- og solkraft kan produseres til halvparten av prisen av gasskraft i 2025, skriver CarbonBrief. Beregningene gjelder såkalt LCOE, som inkluderer kostnader fra utvikling, bygging, drift, vedlikehold og finansiering, over anleggets driftstid.

Den britiske regjeringen reviderer med få års mellomrom kostnadsanslagene.

Kraft fra havvind er ventet å bli billigere enn landbasert vind fra 2035. I 2025 vil gasskraft med karbonfangst og -lagring (CCS) koste det samme som gasskraft uten rensing av utslippene. Det reflekterer en forventning om at prisen på utslipp av CO₂ vil øke.

Rapporten inneholder også et første forsøk på å anslå de fullstendige systemkostnadene («whole system costs») for kraftverk. Dette kan inkludere kostnader som tilkobling til kraftnettet, balansering av tilbud og etterspørsel i nettet og dekking av kraftbehovet fra andre kilder i perioder med lite vind eller sol.

I disse beregningene kommer gass med CCS særlig godt ut, med omtrent samme totalkostnad som vind og sol. Alle detaljer bak regnestykkene er imidlertid ikke offentliggjort, så det er vanskelig å vurdere hvor gode anslagene er, ifølge eksperter CarbonBrief har snakket med.

Hva skjer videre? Den britiske regjeringen skal komme med en ny energimelding i høst.

Les også: Vestas har vunnet sin største enkeltkontrakt i Europa. Danskene skal levere over 100 turbiner til Storbritannias største vindpark, Viking Wind Farm på Shetland.

Hetebølger, orkaner – ekstremvær uten ende

Nyheten: Orkanen Laura er den siste i rekken av ekstremværhendelser som har rammet USA. Nå skjer akkurat det som klimaforskere lenge har advart mot.

Bakgrunn: Hetebølge og varmerekord i California med påfølgende skogbranner. Orkan i Iowa. Tropisk storm som førte til langvarig strømbrudd i New York. Og nå Laura.

Ekstremværhendelser vil komme hyppigere etter hvert som temperaturstigningen fortsetter. Men det betyr ikke at vi styrer mot en ny normaltilstand, snarere mot mer kaos, sier klimaforskeren Kevin Trenberth til Bloomberg. En ny normal vil bare være midlertidig før nye endringer inntreffer.

Vil du gå dypere? Orkanen Harvey gjorde stor skade i Texas i 2017. Klimaforsker Tore Furevik skrev om sammenhengene mellom oppvarming og kraftigere orkaner i Energi og Klima.

New York Times har oversikten over årsakene til Californias skogbranner, og Inside Climate News har mer om klima og skogbranner.

Advarte om klimarisiko – blir sjef for grønn storsatsing

Nyheten: Storbritannias tidligere sentralbanksjef Mark Carney skal forvalte store investeringer i miljø og bærekraft i canadisk investeringsfond, skriver Bloomberg.

Bakgrunn: Carney har hatt stor innflytelse på den globale debatten om finansiell klimarisiko, blant annet ved å peke på faren for tapte investeringer i fossil energi. I fondet Brookfield Asset Management skal han styre investeringsstrategien i en ny enhet for miljø og bærekraft (ESG). Brookfield er fra før en av de største investorene i fornybar energi. Carney er også spesialutsending i FN for klima og finans og vil fortsette i den rollen.

Vil du gå dypere? 4. september arrangerer Norsk klimastiftelse Klimafrokost med tema «Finansmarkedet og det grønne skiftet – hvorfor «rømmer» investorer fra olje, kull og gass?». Påmelding her.

USA: Klima avgjørende sak for flere velgere

Nyheten: Klimaendringer er nå en ekstremt viktig sak for en fjerdedel av den amerikanske befolkningen, en dobling på få år.

Bakgrunn: Den intense personlige interessen for klimaspørsmål i denne gruppen har holdt seg gjennom koronapandemien og den økonomiske krisen, forteller forskeren bak studien, Jon A. Krosnick ved Stanford-universitetet. Gruppen gir penger til lobbygrupper, kontakter politikere, går på møter – og stemmer.

Det er Demokratenes kandidater som tjener på den økte klimainteressen. Det kan bli tungen på vektskålen i de avgjørende vippestatene.

Klima er et ikke-tema på Republikanernes landsmøte denne uken. Det bekymrer enkelte republikanere, som har merket seg den økte interessen for temaet, særlig blant unge.

Vil du gå dypere? Les ekspertintervju om klimapolitikk i USA-valget med Matto Mildenberger ved Universitetet i Santa Barbara, California.

Fridays-aktivister vil bli politikere

Nyheten: Flere unge aktivister fra skolestreikene og Fridays for Future-demonstrasjonene i Tyskland ønsker å stille ved forbundsdagsvalget neste år.

Bakgrunn: Tidligere talsperson Jacob Blasel og aktivisten Urs Liebau vil begge prøve å bli valgt inn for De Grønne.

Det har ikke falt i god jord blant alle medaktivister. Flere mener at De Grønne ikke går langt nok i sin klimapolitikk, og at å støtte partiet vil bety å inngå altfor mange kompromisser.