Ingen vitner

Staten har ikke innkalt noen vitner. Dette tyder på at mye av fakta som er lagt fram ikke vil bli protestert på fra statens side, som for eksempel at klimaendringene er menneskeskapt og at det haster å gjøre noe med utslippskutt. Staten vil nok heller konsentrerer argumentasjonen i sitt hovedinnlegg om at faktaene ikke har rettslig betydning for gyldigheten av beslutningene om å gi utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde. Likevel er det ikke usannsynlig at påstandene om feil og mangler i utredningen i forkant av vedtaket vil bli adressert av regjeringsadvokaten i neste uke.

Tolkningen av §112 ble grundig utdypet i hovedinnlegget torsdag, hvor saksøker går dypt inn i bestemmelsen for å argumentere for innholdet i §112 og hvilken rettslig betydning det etter deres mening bør ha. Det første spørsmålet dommeren i saken må ta stilling til, er saksøkers tolkning av §112.  Dersom saksøker vinner fram i at §112 inneholder en slik grense, blir dermed spørsmålet om den er overtrådt. Faktagrunnlaget for at grensen skal være brutt er grovt sett argumenter om klimapåvirkning og sårbarhet i iskantsonen. Bevisførselen gjennom ekspertvitnenes innlegg har vært inne på dette, og disse faktagrunnlagene ble også nøye gjennomgått i hovedinnlegget. Også samfunnsøkonomisk lønnsomhet ble igjen tatt opp, i tilfelle grensen i §112 avhenger av en avveining mellom miljøskader og økonomisk effekt.

Saksbehandlingen

Dersom dommer Hugo Abelseth ikke går med på at §112 kan forby 23. konsesjonsrunde, eller at miljøskadene ikke er store nok, har miljøorganisasjonene et siste halmstrå: Saksbehandlingsfeil. Fredag gikk advokat Emanuel Feinberg og advokat Cathrine Hambro også gjennom sakens subisidiære påstand, altså et alternativ dersom hovedpåstanden ikke skulle føre fram. Dette dreier seg om prosessen rundt selve vedtaket, og at det er gjort feil som må føre til at vedtaket av den grunn er ugyldig. Her er det mye å ta av og relativt komplisert juss.

Kort oppsummert mener saksøker at §112 også gir sterkere krav til saksbehandlingen fordi miljøet trenger sterkt vern, at forvaltningsrettslige regler også spiller inn, og at man må se på hele systemet i petroleumsloven, ikke bare akkurat de paragrafene som gjelder selve utvinningstillatelsene. Saksøker mener at det er forhold som ikke er utredet godt nok, eller begrunnet godt nok. Her pekes det på at utredningen, ifølge saksøker, har mangler når det gjelder klimapåvirkningen vedtaket gir både nasjonalt og globalt, og manglende utredninger av de lokale miljøeffektene på sårbare områder. Det ble også særlig fokusert på Greåker og Rosendahls vitnemål om mangelfull utredning av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet. Saksøker mener feilene gjør vedtaket ugyldig.  Dersom det er slik at plan B blir tatt i bruk, kommer utfallet av rettssaken til å gi viktige avklaringer på hvilke krav som kan stilles til saksbehandlingen ved tildeling av utvinningstillatelser.

Mandag morgen starter Regjeringsadvokaten på sitt hovedinnlegg. Det er satt av to dager til dette. Deretter blir det på onsdag mulighet for replikkutveksling. Saksøker får anledning til å ta ordet for å tilbakevise eller presisere det Regjeringsadvokaten har prosedert på, og Regjeringsadvokaten får anledning til å svare på replikken gjennom en duplikk. Meningen med denne replikkutvekslingen er ikke å gjenta alt i saken, selve prosedyren har allerede blitt gjort i hovedinnleggene. Det er satt av rundt tre timer til hver side, men det er usikkert om all tiden vil bli brukt.