LO håper på mindre polarisert oljedebatt
I dette intervjuet i serien om norsk olje- og gasspolitikk fram mot 2030 og 2050 har vi snakket med LO-nestleder Are Tomasgard.
Are Tomasgard er nestleder i LO og et av 13 medlemmer i Omstillingskommisjonen, som skal levere sin rapport våren 2027.
Forventningene til rapporten er sprikende, fra de som har uttalt at kommisjonen skal «skrive det siste kapittelet i norsk oljehistorie» til de som mener kommisjonen vil være et «bidrag til å videreutvikle sokkelen».
Felles virkelighetsforståelse
– Hva er LOs mål for arbeidet i Omstillingskommisjonen?
– Det er å få et godt beslutningsgrunnlag. Vi må ha et helhetlig kunnskapsgrunnlag slik at en kan fatte gode beslutninger. Forhåpentlig kommer vi også nærmere en felles virkelighetsforståelse, sier Tomasgard.
LO og NHO, som er sentrale aktører i norsk oljepolitikk, har sine representanter i kommisjonen, sammen med grønnere stemmer som Bellona-leder og tidligere Venstre-politiker Sveinung Rotevatn og Lan Marie Berg fra Flyktninghjelpen, tidligere MDG. Det er dermed et slags Mini-Norge som skal komme til enighet om beskrivelser og anbefalinger.
– Det sitter forskjellige interesser rundt bordet i kommisjonen, men vi kan bidra til at dragningene mellom interesser foregår på et ordentlig kunnskapsgrunnlag og en felles virkelighetsoppfatning. Å drive utvikling av samfunnet hvis en ikke har en felles virkelighetsforståelse er en mye, mye tøffere oppgave, sier LO-nestlederen.
Dette er omstillingskommisjonen
I tråd med klimaforpliktelsene
Omstillingskommisjonen ble satt ned på initiativ fra MDG og SV, og mandatet er et kompromiss mellom de rødgrønne partiene i forbindelse med budsjettforhandlingene høsten 2025.
I mandatet står det at kommisjonen skal «vurdere ulike scenarier og tiltak for å bedre norsk økonomis omstillingsevne», sett i lys av «avtakende olje- og gassproduksjon» og «en økende fornybarandel i Europa på bekostning av fossil energibruk».
Mandatet sier også at det skal lages en «strategi for omstilling av norsk økonomi, med mål om fortsatt høy verdiskaping, full sysselsetting og rettferdig omstilling, i tråd med Norges klimaforpliktelser».
Sentrale klimaforpliktelser for Norge er Parisavtalen og den norske klimaloven. I rapporten Paris-vennlig olje? har forskere fra CICERO vist at det problematisk å skulle påstå at all framtidig utvinning på norsk sokkel vil være i tråd med Parisavtalen. Et scenario med et bratt fall i utvinningen, og lite eller ingen ny leting, kan kanskje være innenfor, men det er ikke et slikt scenario norske oljemyndigheter jobber for.
En omstilling i tråd med Parisavtalen?
Oljeaktivitet i 2050 og videre
– Hvor lenge bør Norge ha en betydelig oljesektor?
– Det er et spørsmål som det er krevende å svare konkret på. Det er flere forhold her. Det ene er jo hvor lenge vi har ressurser som er mulig å utvinne. Olje og gass er en knapphetsressurs. Og det andre er hvor lenge markedet vil ha den energien vi henter fra sokkelen, sier Tomasgard og fortsetter:
– Det grønne skiftet tar lengre tid enn man trodde. Men nå som verdenssituasjonen har tilspisset seg og Hormuz-stredet har vært stengt, ser vi at nasjoner har begynt å diskutere fortgang i kjernekraft og fornybar kraft.
– Akkurat når Norge ikke lenger kommer til å produsere olje og gass lenger, er utrolig vanskelig å svare på, men produksjonen vil uansett være halvert, eller mer enn dét, i 2050.
– Men Equinor har et mål om å øke sin utvinning utover på 2030-tallet, og historien viser at alle framskrivningene som har spådd et stort framtidig fall ikke har slått til, fordi man på et eller annet vis har klart å holde utvinningen høy likevel. Tror du ikke det vil skje denne gang også?
– Nei, det tror jeg ikke, og Sokkeldirektoratet tror heller ikke dét. Jeg tror det blir svært vanskelig. Det er ingen som kan utelukke noe for enkeltselskaper eller enkeltfelt, men totalen kommer til å gå ned.
– Hvor lenge tror du vi har en betydelig oljesektor i Norge, da?
– Det er vanskelig å si, men selv om sektoren produserer bare en tredjedel av det den gjør nå, vil den være den største enkeltnæringen i Norge, fordi det er så enormt mye økonomi i energi. Den vil nok være den største næringen i Norge til i hvert fall 2050, for å si det sånn.
I konkurranse med fornybar
– En del folk sier at fornybar energi skal bygges på skuldrene av olje og gass. Ser du at olje og gass også er i direkte konkurranse med fornybar energi og andre former for næringsliv?
– Ja, det blir som med alle transformasjoner.I en fase så vil det være en viss konkurranse. Og ja, oljeindustrien tar mange av de beste hodene, som kunne gitt mulighet til utvikling på andre områder. Samtidig er også teknologier og prosesskunnskap overførbar. Internasjonalt selger vi nå mye fornybar-teknologi som er basert på olje- og gassteknologi.
Den norske havvindnæringen omsetter for 60 milliarder kroner i året, og bygger i stor grad på leverandørindustriens erfaring fra oljesektoren.
– Så lenge vi har en stor olje- og gassnæring vil den kreve oppmerksomhet, men jeg tror det er viktig at vi legger noen gode spor for hvordan vi kan utvikle den kompetansen og teknologien vi har i olje- og gassektoren, og utvikle virkemiddelapparatet aktivt, for å få overført den til nye muligheter og nye områder hvor vi kan skape næring, sier Tomasgard.
90 000 olje-årsverk borte
LOs mann i Omstillingskommisjonen mener omstillingen allerede har startet:
– Vi har rundt 90 000 færre årsverk innenfor oljesektoren i dag, enn det vi hadde før oljeprisfallet i 2014. Så mye har snudd seg allerede, og jeg tror en del av dette går seg til, sier han.
I Finansdepartementets siste perspektivmelding, fra 2024, står det at sysselsettingen i «petroleumsrelaterte næringer» falt fra 232 000 i 2013, til 139 500 personer i 2017. Disse tallene er da for både direkte ansatte i oljeselskapene og indirekte ansatte i selskapene som leverer til oljeselskapene.
I dag er det ifølge norskpetroleum.no rundt 26 000 direkte ansatte og 95 000 i leverandørindustrien, altså 121 000 ansatte totalt i sektoren. I Perspektivmeldingens overslag fra 2024 vil antallet falle med ytterligere 100 000 ansatte til 2060.
Overraskende få oljejobber ryker ved letestans
Fossilkrisen har gitt nytt fokus
I 2024 satt Are Tomasgard i programkomiteen til Arbeiderpartiet, og diskuterte letepolitikk og energiomstilling. Den gang sa han følgende i et intervju med Aftenposten:
«Vi vet at Europa ønsker å frigjøre seg fra gass. Hvis vi klamrer oss fast til en næring der det på et eller annet tidspunkt ikke er ressurser å hente ut lenger, så er vi akkurat like langt. Da har vi også mistet muligheten til å bygge overgangen til nye, grønne arbeidsplasser».
LO-nestlederen ville ikke ha uttrykt seg på helt samme måte i dag:
– Jeg vil i alle fall nyansere det. Vi hadde ikke tatt innover oss den geopolitiske situasjonen vi har hatt nå, med Hormuz, og det at vi er den eneste olje- og gassaktøren per dags dato som har et utpreget demokrati. USA er jo i alle fall et merkelig demokrati for tida, og nå er Europa blitt helt avhengig av gass fra USA, som har over en fjerdedel av leveransene. Så Europa trenger mest mulig stabilitet inn i energisystemet sitt, sier han.
Norsk naturgass og mineralgjødsel
Tomasgard er også blitt mer opptatt av argumentet om at naturgass brukes til mineralgjødsel som er viktig for matproduksjon.
– Vi har ikke diskutert matvaremangel i Europa siden Marshall-hjelpen etter andre verdenskrig, men hele landbruksproduksjonen i verden er blitt mer sårbar.
– Matforsyningen blir også mer sårbar på grunn av klimaendringer?
– Ja, klimaendringene gjør dette enda mer sårbart, så mineralgjødsel er blitt enda viktigere, fordi det gjør landbruket mer robust i møte med klimaendringer, sier han.
Klimaendringer gir dyrere mat
Tomasgard peker på Russland eksporterer mye mer mineralgjødsel til Europa nå, og at Kina har stor overproduksjon av mineralgjødsel, og at det ikke bare handler om matproduksjon.
– Et biprodukt fra mineralgjødsel er nitrogenforbindelser, og det er svært viktig i produksjon av sprengstoff og dermed våpen. Skal vi da la Russland og Kina ha så stor kontroll på mineralgjødselproduksjonen?
Ingen har fasiten
Tomasgard har flere argumenter for norsk gass på hånda: Han mener at norske industriarbeidsplasser er avhengig av at europeisk industri får kjøpe norsk gass.
– Hvis Europa ikke har nok gass, vil industri-nedleggelsen fortsette, og da faller også vår industri i Norge, fordi vår industri innen aluminium, ferrosilisium, nikkel og sink, leverer nesten alt de produserer til europeisk bilindustri og teknologiindustri.
Samtidig vil han advare mot å tro at ett spesielt standpunkt i oljedebatten er fasit:
– Den som sier den har fasiten på noe, den tror jeg rett og slett ikke på. Vi må se helheten. Jeg er jo nervøs for at vi kommer altfor sent inn i forhold til klimaendringene, for klimaendringene får også store konsekvenser.
To LO-forbund vil ha letestans
LO-nestlederen må prøve å balansere uttalelsene sine, for det er ikke alle forbund i LO som er like ivrige etter å ramse opp argumenter for norsk gass.
To LO-forbund – Fellesorganisasjonen (FO) og Norsk Tjenestemannslag (NTL) – vil stanse all leting etter olje og gass på sokkelen. Mens Fagforbundet, El & IT og Handel og kontor (HK) har tatt til orde for å begrense letingen etter mer olje og gass.
Så langt er det oljeforbundene Styrke og Fellesforbundet som har trukket det lengste strået, for både i et kompromissvedtak i 2022 og på LO-kongressen i 2025 ble konklusjonen støtte til videre leting.
Spriket internt i LO
Nylig var LO-forbundet NTL blant aktørene som signerte et opprop om at EU må beholde sitt politiske mål om et fossilmoratorium – en stans i ny olje- og gassleting – i Arktis.
– Er det blitt tydeligere enn før at det er et sprik i interessene innad i LO?
– Nei, det har vært et tydelig sprik hele tiden, og når det gjelder Arktis, så får vi se hvordan utviklingen går. Det har jo ikke vært funnet så mye ressurser der oppe, heller.
Analytiker: Norske gassplaner for Barentshavet risikerer å bli et tapsprosjekt
– Hvor står LO-ledelsen når det gjelder det kontroversielle Wisting-feltet i Barentshavet?
– Vi har støttet det prosjektet, men vi vet veldig godt at det er en del aktører hos oss som ikke har vært for det prosjektet, sier Tomasgard.
Alle mener motparten tar feil
Hvis LO og Omstillingskommisjonen skal lykkes med å få en ny virkelighetsforståelse uten de skarpeste motsetningene, må ytterpunktene på både den grønne siden og oljesiden modereres. Men der blir Tomasgård mer vag.
– Du mener det er for mye sprik, men kan du si noe om ytterpunktene som du mener ikke stemmer?
– Ja, det spriker for mye, og alle vil jo mene at motparten tar feil. Men hvis du hele tiden står i en pol og ikke er interessert i å ta inn en helhet, så tror jeg debatten blir preget av det, sier han og legger smilende til:
– Norge er et land med polarfarere, og vi har innsett at det ikke er levelig på polene. Man må leve et sted midt imellom, og slik er det også i politikken.
– Men hva slags holdninger ute på polene er det man bør slutte med?
– Nei, he-he… Jeg tror vi skal få kunnskapsgrunnlaget nå først, og så får vi se om det beveger seg på polene.