Miljøministrene har drøftet lovforslaget siden det ble lagt frem av Europakommisjonen i vår. På et møte i Luxembourg fredag nådde de enighet om en lovtekst formulert av det tyske EU-formannskapet. Hovedmålet om netto nullutslipp i 2050 ligger fast. 26 av 27 medlemsland var for, bare Bulgaria avsto fra å stemme.

Netto nullutslipp betyr at EUs samlede utslipp og opptak av klimagasser skal balansere hverandre i 2050. Målet inkluderer alle typer klimagasser.

Ett sentralt punkt i klimaloven ble holdt utenfor: Miljøministrene tok ikke stilling til kommisjonens forslag om nytt klimamål for 2030 på 55 prosent utslippskutt (sammenlignet med 1990-nivået). Dette kommer på bordet til EUs stats- og regjeringssjefer på neste toppmøte 10-11. desember.

Her kan du laste ned hele lovteksten ministrene ble enige om.

Forhandler med parlamentet

Neste etappe i klimalov-prosessen er forhandlinger mellom medlemslandene (Rådet) og Europaparlamentet, som tok stilling til klimalovforslaget i begynnelsen av oktober.

Utviklingen så langt taler for at 2050-målet om netto nullutslipp blir vedtatt.

«Verken Europaparlamentet eller miljøministrene har satt spørsmålstegn ved målet om klimanøytralitet i 2050», sier Elisa Giannelli, forsker ved tankesmien E3G i Brussel, i en epost til Energi og Klima.

Posisjonene til Rådet og parlamentet er ellers ganske forskjellige før forhandlingene begynner, fremholder Giannelli. Miljøministrene endte opp med nærmest å godkjent-stemple kommisjonens opprinnelige forslag til klimalov, mens parlamentet vil ha flere endringer, blant annet skjerpe 2030-målet enda mer, til 60 prosent utslippskutt.

«Parlamentarikerne har også inkludert formuleringer om hvordan klimapolitikken skal styres, fremfor alt ved å opprette et europeisk klimaråd», sier Giannelli til Energi og Klima.

Dette rådet, som parlamentet ønsker å kalle «EU Climate Change Council (ECCC)», skal fungere som et uavhengig vitenskapelig rådgivningsorgan som skal vurdere innholdet og fremdriften i klimapolitikken.

Det er fortsatt håp om at klimaloven – inkludert 2030-målet – kan bli vedtatt i år, slik at EU rekker å sende sitt oppjusterte klimamål til FN som del av oppfølgingen av Paris-avtalen.

Netto null i EU som helhet

2050-målet om netto nullutslipp gjelder EU som helhet. I debatten fredag ønsket miljøministrene fra flere land å endre dette til at hvert enkelt medlemsland for seg skal jobbe mot netto null. Sverige, Danmark og Spania var blant landene som ønsket dette, mens Polen og andre østeuropeiske land avviste det.

Netto null i EU som helhet åpner for at noen medlemsland fortsatt kan ha utslipp i 2050. Det forutsetter imidlertid at andre land oppnår netto negative utslipp.

Kompromiss om 2030-målet?

Debatten avdekket også at det fortsatt er uenighet blant landene om 2030-målet. Flere land ønsker et mer ambisiøst mål enn 55 prosent, mens østeuropeerne vil vite mer om hvordan støtteordninger og virkemidler i EU vil hjelpe dem til å klare sine forpliktelser. Det blir opp til toppmøtet 10-11. desember å finne et kompromiss. Alle avgjørelser på toppmøter tas med enstemmighet.

«Diskusjonene så langt synes å vise at det er sterk vilje blant alle EU-lederne til å komme frem til en avtale, så det er sannsynlig med enighet i desember. Miljøministrene understreker også viktigheten av en rask avtale om klimaloven, særlig i lys av at det er veldig tettpakket med energi- og klimasaker på dagsordenen til neste år,» sier Elisa Giannelli.

Koronaviruset kan imidlertid stikke kjepper i hjulene også her.

«Selv om vi ikke har merket noen sterk motstand mot forslaget som er på bordet, kan Covid være en risiko fordi et fysisk møte trolig vil være nødvendig for å bli enige om detaljene og komme frem til en avtale,» sier Giannelli.

(Red. anm: Artikkelen ble først publisert 23. oktober. Utvidet og oppdatert 26. oktober).