Regjeringen vil satse på «samfunnsnyttige» datasentre – vet ikke hvor grensa skal gå
Regjeringen vurderer å gjøre som Danmark, som har lovfestet hva et samfunnsnyttig datasenter er.
Energiminister Terje Aasland og digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen under pressekonferanse om regulering av datasentre. (Foto: Terje Pedersen / NTB)
Regjeringen vil nå sørge for en mer kontrollert vekst av datasentre i Norge. Det er for lite tilgjengelig kraft til å slippe til alle som vil frem i køen, har regjeringen funnet ut.
– Vi må ha nok strøm på riktig sted til samfunnsnyttige formål. Derfor tar vi grep nå, sa energiminister Terje Aasland (Ap) under en pressekonferanse mandag.
Blant tiltakene de har sett seg ut er en mulig konsesjonsordning og strengere krav til nettilknytning. Ambisjonen er å gi «samfunnsnyttige» datasentre forrang.
Så mye strøm bruke datasentre i Norge:
Dagens forbruk: 800 MW er i dag tilkoblet strømnettet og i drift.
Reservert kapasitet: 4 200 MW er allerede reservert av datasentre som venter på utbygging.
I kapasitetskø: 9 100 MW ligger inne som offisielle søknader om strøm.
Uforpliktende forespørsler: 18 000 MW i ytterligere kraftbehov er meldt inn som uformelle forespørsler.
Til sammenlikning ligger det maksimale strømforbruket i hele Norge på drøyt 25 000 MW.
Kilde: Statnett
Men å trekke opp en presis linje for hva som er samfunnsnyttig og ikke, er ikke helt enkelt.
Som Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen sa under mandagens pressekonferanse:
– Å definere hva et samfunnsnyttig datasenter er, er en krevende avveining. De fleste vil være enige at et datasenter som leverer tjenester som gjør at Altinn, helsedata og skatteetaten fungerer trygt og effektivt er samfunnsnyttige. På den andre siden kan vi være enige om at datasentre som utvinner krypto ikke er det. Men akkurat hvor grensa går mellom de to er vanskelig å avgjøre.
En linje skal likevel trekkes opp, og etter planen presenteres en gang høsten 2027.
Regjeringen åpner også for at de som ønsker å bygge datasenter må stille med penger til mer kraft.
Stansen er forventet å vare frem til august neste år, og er ifølge Statnett helt nødvendig for å få på plass virkemidler som sikrer at «fremtidige tilknytninger skjer med håndterbare konsekvenser for kraftsystemet».
Tidligere i år gjorde den danske systemoperatøren Energinet det samme i Danmark.
Siden den gang har danskene blitt enige om en definisjon og lovfestet hva som faktisk utgjør et samfunnskritisk datasenter.
Dansk lov stiller blant annet krav til at kommersielle datasentre som leverer generelle skytjenester må belage seg på mange års ventetid, mens sentere som er avgjørende for å opprettholde samfunnskritisk infrastruktur – som blant annet forsvar og nødetater – får forrang.
Energiminister Aasland utelukker ikke at Norge vil kunne gjøre lignende regelendringer.
– Nå skal vi vurdere dette nærmere, så får vi se hva vi lander på. Vi skal nå gå igjennom tilknytningsplikten også vil jeg ikke utelukke noen av løsningene som vil kunne komme, sier han til Energi og Klima.
– Vi trenger datasentre i Norge, sier regjeringen, men hvor mange trenger vi?
– Det er veldig vanskelig å anslå. De digitale løsningene kommer i en enorm fart. KI er her og vil prege samfunnsutviklingen i lang tid fremover. Og da er det viktig at vi implementerer gode reguleringer for dette.
Strøm til Skatteetaten eller Snapchat?
Daglig leder i bransjeorganisasjonen Norsk Datasenterindustri, Reynir Jóhannesson, er skeptisk til at regjeringen skal tegne opp et skille mellom samfunnsnyttige og ikke-samfunnsnyttige datasentre.
I hvert fall dersom parameterne skal låses til hva datasentrene brukes til.
Daglig leder i Norsk Datasenterindustri, Reynir Johannesen, etterlyser strakstiltak for å rydde opp i den lange strømkøen, fremfor en «byråkratisk prosess som skaper usikkerhet for investorer». (Foto: Kilian Munch)
– Skal politikerne begynne å overvåke om strømmen går til Snapchat eller Skatteetaten? Det blir som om staten skulle nektet Norsk Hydro strøm fordi de ikke liker hva kjøperne bruker aluminiumen til, sier han og legger til:
– Det viktige er at man betaler for seg, gjenbruker overskuddsvarme, leverer fleksibilitet til nettet og bidrar til å utløse ny kraftproduksjon.
Ifølge Jóhannesson trenger man ikke et konsesjonssystem for å få til det.
Rydding i køen
Han etterlyser i stedet strakstiltak for å rydde opp i den lange strømkøen, fremfor en «byråkratisk prosess som skaper usikkerhet for investorer».
– Vi har forsøkt å si til regjeringen at man kan gjøre som Polen da de reduserte sin kø med 90 prosent i år ved hjelp av enkle tiltak. Hvis alle må betale for å stå i køen og det stilles strengere modenhetskriterier, forsvinner de useriøse aktørene av seg selv, sier han.
Jóhannesson ser også at bransjen gjerne inngår langsiktige kraftavtaler for å finansiere ny kraftproduksjon.
Han reagerer samtidig på det han mener er ufortjent mye kritikk av datasentre fra regjeringen.
– Norsk olje og gass ligger an til å øke sitt forbruk kraftig de neste årene uten at det utløser de samme politiske kravene til ny kraft. Hvis man får datasenterbransjen til å investere i ny produksjon, mens staten dundrer på med andre store elektrifiseringsprosjekter, vil det da fortsette å være slik at det er disse dumme datasentrene som fører til økt strømpris? spør Jóhannesson.
Energiminister Aasland er på sin side ikke i tvil om at man trenger et konsesjonssystem.
– Det er en eksepsjonelt stor vekst i tilknytningsforespørsler fra datasentre i Norge nå. Vi har hatt en vekst frem til i fjor, før det ekspoloderte i år. Da må vi gjøre tiltak og da mener regjeringen at en konsesjonordning er riktig vei å gå.
