Strid om fossil energi: Ingen sluttavtale på klimatoppmøtet




Presidentskapet på COP31, et samarbeid mellom Tyrkia og Australia, klarte ikke å skape konsensus om slutterklæringen som de hadde kalt «Antalyapakten».
– Vi vil ikke støtte en slutterklæring eller Antalyapakt som ikke en gang nevner fossil energi, som er den viktigste årsaken til klimaendringene, sa Irlands klima-, energi- og miljøminister Darragh O’Brien på vegne av EU under det avsluttende plenumsmøtet.
At fossil energi ikke ble nevnt i erklæringen, var et hovedankepunkt for landene som avviste den. Beslutningen fra klimatoppmøtet i 2023 om «omstilling vekk fra fossil energi» ble heller ikke eksplisitt referert til.
EU og andre kritiserte også at et eget punkt om økt global satsing på karbonfangst og -lagring var blitt tatt inn i erklæringen. O’Brien kalte dette «grønnvasking av fossil energi».
Under det avsluttende, ofte kaotiske plenumsmøtet fikk utkastet til erklæring støtte av blant andre Russland og de arabiske landene. Kina og de afrikanske landene var kritisk til flere punkter i erklæringen, men valgte å støtte den likevel. Kina oppfordret alle landene til å vise kompromissvilje.
Den tyrkiske COP-presidenten Murat Kurum måtte til slutt erkjenne at det ikke var noen konsensus blant landene om slutterklæringen.
Dermed ble det heller ikke noen enighet om det mye omtalte nye målet om elektrifisering, som presidentskapet hadde lagt stor vekt på. Målet gikk ut på at 35 prosent av energiforbruket skal dekkes av elektrisitet innen 2035.

Storbritannia pekte på for lave ambisjoner både innen finansiering, utslippskutt og vern av natur som begrunnelse for å avvise erklæringen. Landet beklaget også at erklæringen ikke var klar nok på at klimatiltakene må være basert på den best tilgjengelige vitenskapen.
– Utkastet fører oss bakover i forhold til avtaler vi har gjort tidligere, sa klima- og miljøminister Sigrun Aasland under plenumsmøtet. Norge forplikter seg fortsatt til en felles, akselerert energiomstilling og økt økonomisk støtte til klimatilpasning, la hun til.

Også formuleringene om karbonfangst og -lagring var problematiske skal vi tro statsråden.
– Vi er veldig tilhengere av karbonfangst og -lagring, men det skal jo være for de utslippene som ellers er vanskelig å redusere, sier hun til Energi og Klima.
Andre land som sa de ikke ville støtte erklæringen, inkluderte gruppen av minst utviklede land, Panama, Marshalløyene, Vanuatu og Belize.
På vegne av de arabiske landene avviste Saudi-Arabia at karbonfangst og -lagring (CCS) er grønnvasking, og viste til at FNs klimapanel har sagt at det vil være behov for denne teknologien.
Eksperter og kommentatorer var raskt ute med kritikk av det skuffende utfallet.
– COP31 skulle ha gitt fremgang for globalt klimasamarbeid til tross for et stadig vanskeligere geopolitisk landskap. I stedet representerer Antalya et stort tilbakeslag for multilateralt klimadiplomati – det mest betydningsfulle nederlaget siden København, sier Li Shuo, direktør ved Asia Society Policy Institute og ekspert på Kinas klimapolitikk, til The Guardian.
Presidentskapet på COP klarte ikke å benytte seg av Kinas maktposisjon i den kaotiske avslutningsfasen, mener Li Shuo.
– Dette har vært den verste COP noensinne, og kollapsen må være en vekker for verden. Rike land og forurensende regjeringer kan ikke fortsette å komme med tomme hender og forvente at en nøye formulert erklæring skal få dem av kroken, sier Mohamed Adow fra tankesmien Power Shift Africa.
EU bidro til det dårlige utfallet ved ikke å stille opp med mer finansiering til temaer som klimatilpasning og rettferdig omstilling, mener Adow.
EUs klimakommissær Wopke Hoekstra sa allerede før forhandlingene startet at det var uaktuelt med nye forpliktelser fra EU på finansiering av klimatiltak i fattigere land.

COP31 skulle ha vært avsluttet fredag ettermiddag. Konferansen satte rekord som den klimakonferansen som har gått lengst på overtid. Den tidligere rekorden ble holdt av COP25 i Madrid i 2019.
Aasland beskriver de siste forhandlingstimene som hektiske og følelsesladede. Gjennom natten og dagen ble det gjort forsøk på å finne et kompromiss, samtidig som mange land var skuffet over manglende fremgang.
Særlig forventningene om mer penger til klimatilpasning har vært store, forteller hun.
– Veldig mange land kom hit med åpenbare forventninger om at med det de har vært gjennom den siste tiden, må vi få fart på hvordan vi skal finansiere klimatilpasning. Og de er skuffet.
Samtidig understreker Aasland at et stort flertall av landene ønsker å styrke klimainnsatsen sin.
– Det er viktig å huske på at det er noen få land som vil lite. Men de aller, aller, fleste vil få til mer i klimapolitikken. Men så skal det være konsensus, da.
Slutterklæringen var fra presidentskapets side tenkt som hovedutfallet av forhandlingene, og var det det hadde prioritert høyest under den to uker lange klimakonferansen.
COP31 ble ikke stående helt uten resultater. Presidentskapet fikk gjennom beslutninger om enkelte punkter på dagsordenen. Blant disse var det videre arbeidet med det globale målet om klimatilpasning, og arbeidsprogrammet for rettferdig omstilling. Det var imidlertid også punkter det ikke ble enighet om, og som dermed blir tatt opp igjen på forhandlingsmøter neste år.
