SPIR er en grønn innovasjonspris som skal løfte frem gründere og oppstartsbedrifter i Norge som er en del av løsningen på klimakrisen. En av kandidatene til SPIR-prisen 2023 er Nordic Circles AS. Vi har snakket med styreleder Fredrik Barth.

– Hva er Nordic Circles?

– Vi er et ungt selskap som har utviklet en helt ny verdikjede for oppsirkulering av maritimt metall fra skip og oljeplattformer til standardiserte byggematerialer, slik som bjelker, søyler, spunt og peler. Vi har også laget mer komplekse sammensatte designprodukter, som den prisvinnende oppsirkulerte bryggefronten og fiskehotellet «SuperDock», samt systemer for selvbærende fasader. Men først og fremst er det byggematerialer vi fokuserer på. Ambisjonen er at bruk av oppsirkulert metall blir default i bransjen. 

Kandidat: Nordic Circles
Daglig leder: John Erik Jacobsen
Eier(e): Fredrik Barth, Anders Sletten Eide, Thomas Pfeffer, John Erik Jacobsen, Truls Indrearne, Jan Erik Rossow, Lars Jacob Pedersen, Sveinung Jørgensen, Rune Gaasø og Advokatkontoret Ryger.
Oppstartsår: 2020

Les mer: nordiccircles.com

– Hva er klimagevinsten?

– Byggebransjen står for nesten 40 prosent av verdens energi- og prosessrelaterte CO₂-utslipp. Materialbruk er en betydelig utslippskilde – og det er her vi kommer inn i bildet. Ett kilo jomfruelig stål har utslipp tilsvarende 2,8 tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e). Samme mengde gjenvunnet stål har utslipp tilsvarende 1,35 tonn CO₂e, mens oppsirkulert stål fra Nordic Circles har utslipp i størrelsesorden 0,24 tonn CO2e.

– Grunnen til de lave utslippene er at oppsirkulert metall gjenbrukes direkte. Metallet kan bøyes, lages hull i og sveises sammen, men det smeltes ikke om. Omsmelting er svært energikrevende.

– Hvem er kundene deres?

– Det er bygg- og anleggsbransjen i stort, men vi har et særlig fokus på de største utbyggerne og entreprenørene. Til sommeren skal to store utbyggingsprosjekter i Oslo sentrum ta i bruk vårt oppsirkulerte metall.

– Markedssiden har vist seg å være helt fantastisk. De står bare og venter på troverdige leveranser av materialer med lavt utslipp. Vi har intensjonsavtaler med stort sett alle de største utbyggingsselskapene i Norge.

– Hvor langt har dere kommet med utviklingen av prosjektet?

– Vi befinner oss i en kommersialiserings- og oppskaleringsfase. De siste tre årene har vi vist at oppsirkulering av maritimt metall er mulig å få til, så i fortsettelsen handler det om å skalere opp produksjonen. Tilgang på tonnasje er ikke noe problem, men vi må få flere verft til å etablere skikkelige produksjonslinjer for oppsirkulering. Det vanlige til nå har vært at verft som er sertifisert for dekommisjonering, hugger metallet opp og selger det videre som skrap – som så blir smeltet om for nye bruksområder.

– Hva har vært de største utfordringene til nå?

– Å skape sirkulære verdikjeder er utfordrende og tidkrevende fordi det krever at mange ulike aktører endrer adferd samtidig. Oljeselskaper må endre kontrakter for installasjonene i Nordsjøen, redere må slutte å sende skip til strender i Asia for opphugging og verft som driver dekommisjonering, må gå fra å produsere skrapstål til å produsere oppsirkulert metall. Og på kundesiden må byggebransjen begynne å etterspørre nye materialer med lavere klimafotavtrykk.

– Måten vi har løst dette på, har vært ved å invitere hele verdikjeden med på samme lag. Alt fra store utbyggere til entreprenører, forskningsinstitusjoner, bransjeorganisasjoner, store aktører innen dekommisjonering og produksjon.