SPIR-prisen har som formål å synliggjøre norsk innovasjon og næringsutvikling som kan bidra til å forsere overgangen til et fossilfritt samfunn, og løfte frem historiene om personene som står bak. Gjennom sommeren vil Energi og Klima presentere årets ti utvalgte kandidater til SPIR-prisen 2018.

Hva er Flying Foil?

Flying Foil er et selskap som har utviklet en teknologi som kan redusere energiforbruket til hurtigbåter med 50 prosent. Med hurtigbåter så menes her hurtiggående båter som frakter passasjerer – slik vi har mange av i Norge. Teknologien er basert på hydrofoiler – det vil si vinger under vann. Dette reduserer motstanden fra vannet på båten.

Hydrofoiler har vært testet mange ganger før, senest på 1980-tallet, så teknologien er i seg selv ikke ny. Men alle tidligere versjoner av hydrofoilbåter har hatt flere utfordringer som har ført til at de ikke har blitt en kommersiell suksess. Det som skiller Flying Foil fra tidligere forsøk er at vi har tilgang på moderne teknologi som karbonfiber, elektriske fremdriftsløsninger, billige sensorer og mer enn nok datakraft. I tillegg har teamet vårt en veldig sterk kompetanse innen hydrodynamikk, simuleringer, design og optimalisering. Flying Foil utvikler med andre ord optimaliserte hydrofoilsystemer med moderne teknologi.

Salgsargumentet overfor kundene våre er at vi enten kan kutte drivstoffkostnader med 50 prosent, eller muliggjøre helelektrisk drift av passasjertransport på vann på ruter som er dobbelt så lange som i dag.

Hva er klimagevinsten?

En vanlig fossildrevet hurtigbåt slipper ut omtrent like mye CO₂ som 100 dieselbusser. Dette kommer både av at den trenger enormt mye mer energi per passasjer-distanse, og av at en hurtigbåt transporterer langt flere passasjerer, over lengre distanser. Det vil si at en enkelt hurtigbåt med vår Flying Foil-teknologi har samme miljøeffekt som miljøtiltak på 100 busser.

Hvem er kundene deres?

Våre kunder i Norge er fylkeskommuner, som har ansvar for de fleste hurtigbåtanbudene, og hurtigbåt-redere. Internasjonalt er det mye mer private båter som brukes til passasjertransport. Blant annet er det et stort marked i Hongkong-området. Hongkong alene har like mange hurtigbåter som hele Norge til sammen. Ellers er USA og Kina generelt de største markedene for vårt produkt.

Hvor langt har dere kommet med utviklingen av prosjektet?

Vi jobber med å utvikle teknologien (prototype) og har etablert samarbeid med flere industriaktører. Blant annet jobber vi tett med Brødrene Aa – Norges største hurtigbåtverft og verdens største aktør innen bygging av karbonfiberhurtigbåter. Vi har mottatt støtte fra Forskningsrådet og Trøndelag fylkeskommune for kommersialisering av teknologien som er basert på forskning fra NTNU. Målet er å levere første produkt rundt 2021–2022.

Hva har vært de største utfordringene til nå?

Den største utfordringen til nå har vært å rekke å jobbe nok med både tekniske løsninger og bedriftsutvikling på samme tid. Vi har brukt mye tid på å skaffe midler til utviklingsarbeid. Dette har derimot ført til at vi har greid å finansiere et stort prototypeprosjekt som er i full gang akkurat nå.

Fremover handler det om å komme raskt nok til markedet. I Norge skal det skiftes ut et enormt antall hurtigbåter i perioden 2021–2024, og vi vil gjerne kunne levere vårt produkt til mange av disse båtene. Det vil si at vi må bli ferdig med oppskalering og verifisering av teknologien på svært kort tid. For teknologi som skal brukes til passasjertransport stilles det høye krav til sikkerhet og dokumentasjon.