2
2

Støtt oss
2
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse. Kontakt: lhpm@klimastiftelsen.no
Publisert 13. februar 2015
Sist oppdatert 25.3.2022, 11:22
Artikkelen er mer enn to år gammel
#Spirprisen

SPIR-kandidat: Silisium mikro­tråd-solceller

Ny solcelleteknologi utviklet i Trondheim kan gjøre produksjon av solceller både rimeligere og mindre energikrevende.

Solar_tracker_in_Lixouri

Prosessen med å foredle silisium til rene skiver i tradisjonelle solceller, såkalla wafere, er omstendelig, energikrevende og kostbar.

Publisert 13. februar 2015
Sist oppdatert 25.3.2022, 11:22
Artikkelen er mer enn to år gammel
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse. Kontakt: lhpm@klimastiftelsen.no

Navn: Silisium mikrotråd-solceller
Eier: Ursula Gibson
Kontaktperson: Ursula Gibson
Sted: Trondheim
Aktuell: Kandidat til SPIR-prisen 2015 (les mer)

Hva er Silisium mikrotråd-solceller?
Det er en ny type solceller laget av en sammensetning av glass og silisium. Mikrotråd-solceller absorberer mer sollys per kg materiale og kan koste mindre i produksjon enn dagens kommersielle solceller. En viktig forklaring er at vi bruker urenset silisium i produksjonen.

Kort fortalt går produksjonen ut på at en silisiumkjerne føres inn i et glassrør med diameter på cirka tre millimeter. Det blir varmet opp, slik at metallet smelter. Samtidig blir glasset mykt, og kan trekkes nedover til en tynn tråd. Silisiumet inni glasset følger med. I prosessen med oppvarming og uttrekking kan tråden bli 100 ganger tynnere enn utgangspunktet. Dette er en velprøvd industriell metode som brukes til å produsere fiberoptiske kabler. Men vi er de første som har fått til å lage lange glastrådar med silisiumkjerne – og de første som har kommet på å bruke dette til solceller.

Hva er klimagevinsten?
Dette prosjektet bidrar til reduksjon i bruken av fossile brensler på flere måter. Ikke bare produserer produktet fornybar energi gjennom den fotovoltaiske effekten, men grunnet at det anvendes skitten silisium i designet så unngår man de store utgiftene til energi som inngår i rensingen av silisium. Dette utgjør en stor andel av kostnadene ved kommersielle celler i dag. Siden silisium-krystallen i våre celler bare utgjør 10-15 prosent av det totale volumet til den endelige modulen, vil det totale behovet for silisium også reduseres betraktelig. I tillegg reduseres andre tap, for eksempel i forbindelse med saging.

Hvor er markedet deres?
Disse solcellene kan utnyttes overalt i dagens marked, men kan spesielt fylle en arkitektonisk nisje ved at transmisjonen kan bli justert ved å rotere modulen relativt til solen. Solcellene vil passe godt inn i det nordiske markedet da de er ideelle for å absorbere diffust spredt lys.

Hvor i verdikjeden er dere?
I fjor fabrikkerte vi vår første fungerende prototype, og arbeider nå med å oppskalere designet til størrelser sammenliknbare med dagens kommersielle moduler.

Hva har vært de største utfordringene til nå?
Vitenskapelig sett så har det vært vanskelig å optimalisere alle de produksjonsparametere som inngår i prosessen grunnet mangel på personell involvert i prosjektet. Vi har nylig begynt å få offentlig oppmerksomhet etter en artikkel vi hadde i Dagens Næringsliv i høst, og ønsker etter hvert å kunne presentere komplekse demonstrasjonsmoduler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bluesky

Les også

En stor folkemengde samler seg i nærheten av ødelagte biler og utrykningskjøretøy utenfor bygninger, med vrakrester på bakken, etter en ødeleggende hendelse i et byområde.

Studier: Kostnadene ved klimakrisen kan bli mye høyere enn antatt

Kostnadene ved den globale oppvarmingen kan bli høyere enn vi har trodd. Finansnæringen trenger mer kunnskap for å beregne risiko og forebygge finansiell ustabilitet, mener analytiker Lars Erik Mangset.

17. desember 2025
Les mer
En svart bil sett bakfra med lysende bremselys, synlig eksos og delvis nummerskilt i et røykfylt miljø.

EU myker opp forbud mot forbrennings­motorer fra 2035

Oppmykningen av klimatiltaket kommer etter årevis med sterk politisk motstand fra bilindustrien og høyresiden, samtidig som det har gått tregt med elbilsatsingen i EU.

16. desember 2025
Les mer
Tallrike rør og rørledninger løper mot store industritanker og bygninger på et gass- eller oljeforedlingsanlegg under en overskyet himmel.

EUs gasspolitikk

Georg Riekeles uttaler i en sak i Energi og Klima at Norge kan bli EUs «klare førstevalg» når Europas gassbehov faller frem mot 2040. Men fremstillingen blir misvisende når sentrale deler av bakteppet utelates, skriver Paal Frisvold.

16. desember 2025
Les mer
Et værkart over Europa som viser røde og blå skraverte områder, som indikerer temperaturavvik på kontinentet og i deler av Arktis.

Hva skjer med været?

Vinteren har startet uvanlig mildt, noe som delvis strider mot de tegnene jeg så på da jeg i oktober varslet en økt sannsynlighet for en kald vinter. Hva kan forklare dette?

16. desember 2025
Les mer
Flyfoto av et bykryss med en blå trikk, omkringliggende høsttrær og bygninger under en klar himmel.

Klimaetaten i Oslo kommune søker nå etter en Klimarådgiver transport

Vil du være med å forme framtidens klimaby? Er du klar for å ta ansvar i viktige prosjekter? Bli vår nye klimarådgiver innen transport!

16. desember 2025
Les mer

Sveriges utslipp økte 7,4 prosent

Mindre forbruk av biodrivstoff og mer diesel førte til et hopp i Sveriges klimagassutslipp i 2024. Men det kommer bedre nyheter fra skogen.

16. desember 2025
Les mer

Ligger an til å bomme grovt på klimamål for sjøfart og fiske

Norge har et mål om å redusere utslippene fra sjøfart og fiske med 50 prosent innen 2030. Vedtatt og planlagt politikk er ikke nok til å nå målet.

16. desember 2025
Les mer
Folk går gjennom tåkebuer i nærheten av Eiffeltårnet i Paris, mens sollyset skinner bak og skaper silhuetter og reflekser.

En omstilling i tråd med Parisavtalen?

Omstillingskommisjonen skal legge grunnlaget for en energiomstilling «i tråd med Norges klimaforpliktelser». Hva kan det bety i praksis?

16. desember 2025
Les mer
En mann i dress står på et podium med det norske riksvåpenet og taler foran en skjerm som viser et kystlandskap med svingete veier.

Klima og natur nedprioritert i Støres store plan

I regjeringens «Plan for Norge 2025 – 2029» er «vår tids største utfordring» redusert til et kulepunkt under «Trygghet for arbeids- og næringslivet».

15. desember 2025
Les mer
En Shell-bensinstasjon med fire drivstoffautomater, en betalingsterminal, en søppelbøtte og et reklameskilt som reklamerer for hamburgere til 65 valutaenheter.

Nordmenn skal betale 5,5 milliarder til EU-fond Norge ikke har tilgang på – natur- og boligorganisasjoner krever deltakelse 

Fra 2028 vil norske brennstoffoperatører betale for utslipp under EUs nye system ETS2. Pengene skal samles i et EU-fond som Norge fremdeles vurderer å delta i.  

15. desember 2025
Les mer