1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse. Kontakt: lhpm@klimastiftelsen.no
Publisert 13. februar 2015
Sist oppdatert 25.3.2022, 11:22
Artikkelen er mer enn to år gammel
#Spirprisen

SPIR-kandidat: Silisium mikro­tråd-solceller

Ny solcelleteknologi utviklet i Trondheim kan gjøre produksjon av solceller både rimeligere og mindre energikrevende.

Solar_tracker_in_Lixouri

Prosessen med å foredle silisium til rene skiver i tradisjonelle solceller, såkalla wafere, er omstendelig, energikrevende og kostbar.

Publisert 13. februar 2015
Sist oppdatert 25.3.2022, 11:22
Artikkelen er mer enn to år gammel
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse. Kontakt: lhpm@klimastiftelsen.no

Navn: Silisium mikrotråd-solceller
Eier: Ursula Gibson
Kontaktperson: Ursula Gibson
Sted: Trondheim
Aktuell: Kandidat til SPIR-prisen 2015 (les mer)

Hva er Silisium mikrotråd-solceller?
Det er en ny type solceller laget av en sammensetning av glass og silisium. Mikrotråd-solceller absorberer mer sollys per kg materiale og kan koste mindre i produksjon enn dagens kommersielle solceller. En viktig forklaring er at vi bruker urenset silisium i produksjonen.

Kort fortalt går produksjonen ut på at en silisiumkjerne føres inn i et glassrør med diameter på cirka tre millimeter. Det blir varmet opp, slik at metallet smelter. Samtidig blir glasset mykt, og kan trekkes nedover til en tynn tråd. Silisiumet inni glasset følger med. I prosessen med oppvarming og uttrekking kan tråden bli 100 ganger tynnere enn utgangspunktet. Dette er en velprøvd industriell metode som brukes til å produsere fiberoptiske kabler. Men vi er de første som har fått til å lage lange glastrådar med silisiumkjerne – og de første som har kommet på å bruke dette til solceller.

Hva er klimagevinsten?
Dette prosjektet bidrar til reduksjon i bruken av fossile brensler på flere måter. Ikke bare produserer produktet fornybar energi gjennom den fotovoltaiske effekten, men grunnet at det anvendes skitten silisium i designet så unngår man de store utgiftene til energi som inngår i rensingen av silisium. Dette utgjør en stor andel av kostnadene ved kommersielle celler i dag. Siden silisium-krystallen i våre celler bare utgjør 10-15 prosent av det totale volumet til den endelige modulen, vil det totale behovet for silisium også reduseres betraktelig. I tillegg reduseres andre tap, for eksempel i forbindelse med saging.

Hvor er markedet deres?
Disse solcellene kan utnyttes overalt i dagens marked, men kan spesielt fylle en arkitektonisk nisje ved at transmisjonen kan bli justert ved å rotere modulen relativt til solen. Solcellene vil passe godt inn i det nordiske markedet da de er ideelle for å absorbere diffust spredt lys.

Hvor i verdikjeden er dere?
I fjor fabrikkerte vi vår første fungerende prototype, og arbeider nå med å oppskalere designet til størrelser sammenliknbare med dagens kommersielle moduler.

Hva har vært de største utfordringene til nå?
Vitenskapelig sett så har det vært vanskelig å optimalisere alle de produksjonsparametere som inngår i prosessen grunnet mangel på personell involvert i prosjektet. Vi har nylig begynt å få offentlig oppmerksomhet etter en artikkel vi hadde i Dagens Næringsliv i høst, og ønsker etter hvert å kunne presentere komplekse demonstrasjonsmoduler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bluesky

Les også

En rekke EU-flagg står utstilt foran en moderne glassbygning mens folk går i nærheten.

EU venter kvoteoverskudd: Kan gjøre 2030-mål billigere for Norge

EU-kommisjonen venter et stort overskudd av utslippsenheter i sektorene utenfor kvotemarkedet frem mot 2030. Det kan gjøre det billigere for Norge å tette utslippsgapet i klimaavtalen med EU.

15. desember 2025
Les mer

Kvotemarked: EU og verden

Utviklingen i prisen på utslipp av CO₂.

13. desember 2025
Les mer
En fakkelstabel brenner av gass på en oljeplattform til havs med en stor rød struktur merket "LUKOIL" mot en bakgrunn av vann.

Russlands oljeinntekter har nådd sitt laveste punkt siden fullskalainvasjonen av Ukraina 

Europeiske og amerikanske sanksjoner mot Russlands fossileksport ser endelig ut til å ramme Putins krigsøkonomi. 

12. desember 2025
Les mer

Industrien må planlegge for utslippskutt for å få milliardstøtte fra staten

Den ferske kvartalsrapporten fra Klimastiftelsens dataprosjekt tilnull.no er hovedtema i ukens utgave av Klimax.

12. desember 2025
Les mer
En arbeider iført varseljakke og hjelm går langs en stor industrirørledning en snørik dag.

Fryktar prissjokk på gass utan ein fossil utfasingsplan

Vekas fem på fredag-nyheiter: Tyskland treng ein utfasingsplan, ny CCS-runde i Storbritannia, Trumps fornybarstans kan ramme KI-satsing, kraftoverskot i Frankrike og Kina strupar sol-overkapasitet.

12. desember 2025
Les mer
Søylediagram som sammenligner andelen fornybar energi i netto strømproduksjon for EU-landene i 3. kvartal 2024 og 3. kvartal 2025, der de fleste landene viser en økning i 2025.

Danmark med høyest fornybarandel i EU

95,9 prosent av strømproduksjonen i Danmark kom fra fornybar energi i 3. kvartal.

11. desember 2025
Les mer

Regjeringen planlegger ikke for store utslippskutt i industrien

Vedtatt politikk er ventet å redusere industriens utslipp svakt fra10,6 millioner tonn i 2024 til 9,9 millioner i 2030.

11. desember 2025
Les mer

Tysk strøm nær to tredeler fornybar

64,1 prosent av strømproduksjonen i Tyskland var fornybar i 3. kvartal. Vindkraft økte sin andel markant.

10. desember 2025
Les mer

Ny EU-pakke for mer sammenvevd strømnett 

Pakken skal sikre mer sentralisert planlegging, flere grensekryssende kabler og mer energisikkerhet. Men i Nordsjøen er det et stort hull i planene.  

10. desember 2025
Les mer

Miljødirektoratet søker vikariat rådgiver/seniorrådgiver

Er du interessert i klima og har gode analytiske evner? Har du kunnskap om jordbruk og vil bruke faget ditt i komplekse saker som bidrar til å nå klimamålene? Da er du kanskje den vi ser etter!

10. desember 2025
Les mer