De fleste land som har startet en prosess for energiomlegging har tatt «sirkulær økonomi»-konseptet som utgangspunkt. Noen av dem vil til og med innføre begrepet direkte i sitt regelverk.

Hensikten med en sirkulær økonomi er at ressurser forblir i økonomien, selv om produktet de inngår i ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. Dette skiller seg fra en mer lineær økonomi («bruk og kast-økonomi») som forutsetter at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall.

Tankesettet bak en sirkulær økonomi er svært relevant både for industripolitikk og for energisystemet. Det utvider vår tradisjonelle forståelse av hva en ressurs er, inkludert en energiressurs. Den øker verdien av eksisterende ressurser ved å motvirke sløsing og fremme gjenvinning. Den oppfordrer til innovativ produktdesign og materialbruk.

For energisystemet betyr det blant annet: mer gjenbruk av eksisterende produkter for energiproduksjon – typisk bioavfall, mer effektiv energibruk, og mer fornybar energi som nye produksjonsformer. Det resulterer også i en mer konkurransedyktig energiintensiv industri.

I sine respektive energiomleggingsprosesser har Kina, Frankrike og til en viss grad Nederland inkludert energiressurser når det snakkes om sirkulær økonomi, mens Tyskland og Japan særlig har begrenset det til utnyttelse av avfall.

Begrepet har så langt vært svært lite brukt i Norge. Noen norske selskaper har henvist til det i forbindelse med interne prosesser og gjennomføring av standarder for å redusere ressursbruk.

Sirkulær økonomi har særlig dukket opp som et tema i norske medier i sommer etter at Europakommisjonen publiserte meddelelsen «Towards a circular economy: A Zero waste programme for Europe» (pdf). Meddelelsen er en del av EUs «Resource-Efficient Europe flagship initiative» knyttet til Europe 2020-strategien.

Innføring av et ikke-bindende mål for ressursproduktivitet på EU-nivå var allerede foreslått og er bekreftet i juli-dokumentet. Siden 2013 har EU publisert en «Resource Efficiency Scoreboard» som dekker alle EU-land. Man kan forutse at statenes score på ressursproduktivitet kan bli en viktig sammenligningsverdi i fremtiden.

Tankegangen er egentlig ikke ny, men mer spente økonomiske tider og utvikling av nye teknologier gir fenomenet ny oppmerksomhet. Å gi et mer rettslig grunnlag for ressursproduktivitet gjennom et energiomleggingsregelverk bør også bemerkes, siden det kan ha omfattende juridiske konsekvenser for rettssubjekter i form av nye forpliktelser og utvidet ansvar. Man kan for eksempel tenke seg at industrien og næringer blir forpliktet til å følge standarder eller oppfylle mål knyttet til effektivitetsgrad i sin bruk av råvarer, energi eller vann.

Neste test for Norge blir å se om den kommende energimeldingen forholder seg til begrepet «sirkulær økonomi». Mangel på refleksjon i Norge om behov for å innføre begrepet i debatten kan skyldes et svært annerledes behov for energiomlegging enn i mange andre land, med en sterk olje- og gass-sektor og en stor andel fornybar energi i kraftproduksjon. Det industrielle potensialet som ligger i sirkulær økonomi og kommende økt konkurranse inviterer likevel til å posisjonere seg raskt for å gjenvinne en lederrolle.