Det store bildet: Selv om styrkeforholdet på rødgrønn side ser ut til å være varig endret i Aps disfavør, vil Aps program være en svært viktig del av grunnlaget for en eventuell rødgrønn regjering etter valget. Er en regjering ledet av Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg best egnet til å kutte klimagassutslipp og skape vekst i nye og grønne næringer?

Min analyse: Aps programutkast preges av Jonas Gahr Støres ønske om å finne formuleringer og politiske løsninger som kan favne hele arbeiderbevegelsen og bygge bro over det store komplekset av motsetninger klima- og energipolitikken representerer.

Jeg skrev da Høyre la frem sitt programutkast at det kan bli vanskelig å se forskjell på Jonas Gahr Støre og Erna Solberg i klimapolitikken. Det er ganske stort sammenfall når det gjelder satsingsområder, som karbonfangst, hydrogen, havvind osv. Men Ap vil ha «mer stat» enn Høyre.

Ap vil for eksempel «utvikle og forsterke det statlige eierskapet» ved at staten skal kunne gå i «partnerskap med private eiere for å sikre langsiktig eierskap og kapital, slik at vi utvikler selskaper med stort potensial i Norge».

Høyre har gjennom syv år i regjering ikke har vist seg som et ivrig privatiseringsparti når det gjelder nedsalg i statlige selskaper. Men Ap signaliserer i motsetning til Høyre at partiet kan tenke seg å gå inn i nye selskaper med statlig kapital. Det kan sikre at grønne vekstselskaper ikke kjøpes opp og forsvinner ut av landet. Dette kan være strategisk riktig og klokt. Nedsiden er at staten kan blir presset inn i redningsoperasjoner for selskaper som har sett sine beste dager.

Aps program har plukket opp ideer som stammer fra tankesmien Agendas arbeid med klima- og energipolitikken, der representanter for Ap, SV, Sp og MDG har samarbeidet. Dette handler for eksempel om konkrete mål for eksportvekst i sektorer utenom oljen, om kraftig vekst i hydrogenproduksjon, og om å utvikle bærekraftig fôrproduksjon til oppdrettsnæringen. Dette er «missions» eller samfunnsoppdrag der staten setter mål og samarbeider med private aktører om å nå dem. Slik kan nye og grønne verdikjeder komme til erstatning for de gamle og grå. Men denne måten å drive frem nye løsninger på er ikke forbeholdt partier på venstresiden. Erna Solberg la frem forleden, er bygd på samme lest.