Nyheten: MDG har hatt landsmøte og vedtatt blant annet at norske klimagassutslipp skal kuttes med 95 prosent til 2035 og at det skal bygges 30 GW havvind innen 2030.

Min analyse: Det virkelig store spørsmålet for MDG i de nærmeste månedene er om partiet klarer sperregrensen ved høstens valg. 4,01 prosent vil være en suksess, 3,99 et nederlag.

For å etablere seg som en virkelig politisk kraft, må partiet komme inn på Stortinget med styrken 4,01 vil gi. Men partiet sliter, viser både poll of polls og lokale målinger i Oslo og Bergen.

Vil landsmøtet gi partiet et løft?

Inntrykket som fester seg gjennom medieoppslagene etter MDGs landsmøte, er at partiet er mot kjøtt og biler, og har et urealistisk syn på når oljevirksomheten kan være avviklet. Fri hasj og ja til atomkraft krydrer bildet, og alt dette gjør det lett for Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum å avvise MDG som et umodent og useriøst parti de vil holde avstand til.

I sin beskrivelse av klima- og miljøtrusselens alvor har MDG grunnleggende sett rett. Det gjelder behovet for å avslutte fossil energibruk, og det gjelder omlegging av matsystemet. Den politiske kunsten er å adressere systemfeilene på en måte som vil gi samfunnsendringer, som faktisk får ting til å bevege seg.

Grønne utfordrerpartier er best når de går i spiss, og trekker de andre med seg. I betydelig grad har dette skjedd i Norge de siste årene. Se på Høyre og Ap. Begge partiene legger markant mer vekt på klima- og miljøspørsmål nå, enn de gjorde for fire eller åtte år siden. MDG har opplagt mye av æren for dette.

Samtidig betyr «hovedfeltets» forflytning at rommet for et parti som MDG blir trangere. Det betyr ikke at de blir overflødige, men de må være mer nennsomme når de velger sine kriger.