Disse områdene må være så store at de sikrer at det enkelte medlemsland når sitt fornybarmål. Det vil si den andelen fornybar energi det skal ha innen 2030.

Endringen i fornybardirektivet er merket «EØS-relevant» fra Kommisjonen. Men det er først når det er endelig vedtatt at det formelt avgjøres om det innlemmes i EØS-avtalen.

I 2020 var andelen fornybar energi av det totale energiforbruket i EU på 22 prosent.

Naturhensyn må vike

I forslaget slås det også fast at siden dette vil være områder som er forhåndsdefinert, behøves ikke spesielle utredninger av de naturinngrep utbyggingen forutsetter. Kommisjonen er tydelig på at i mange tilfeller vil kampen mot klimaendringene være overordnet naturhensyn og lokale protester.

Denne pakken vil også være tema på toppmøtet om vindkraft i Nordsjøen som den danske statsminister Mette Frederiksen holder i Esbjerg i dag 18. mai.

Satse mye på sol

Kommisjonen slår fast at utbygging av solenergi er det som raskest kan gi mer fornybar energi og dempe virkninger av høye energipriser for husstander og bedrifter.

Kommisjonen legger frem en kommunikasjon (tilsvarer en stortingsmelding) der en setter opp et mål om 320 GW med ny solkraft innen 2025 og et mål, om 600 GW innen 2030. Dette skal skje ved at man fjerner en rekke hindringer for å investere og bygge ut solkraft. EU lanserer en egen strategi for solceller på hustak, der man innfører gradvis påbud om å ha solceller på taket. Det vil starte med offentlige bygg og næringsbygg som har tak på over 250 kvadratmeter.

I 2029 foreslår Kommisjonen at også alle nye bolighus skal ha solpaneler.

Solceller på tak er ukontroversielt, fordi det ikke griper inn i naturen. I tillegg vil det bety at husstander kutter strømregningen og kan bli nettoselger av strøm, såkalte "prosumers." Her peker Kommisjonen på at det vil være ekstra viktig å få med de økonomisk svake gruppene. Kommisjonen varsler at dette vil bli fulgt opp med lovforslag.

Det skal også dannes en egen «solkraftallianse» med berørte parter for å fremme utbygging av solenergi. For utbygging av solenergi vil også «Go to-areas» som nevnt under fornybardirektivet være viktig.

Mye å spare

Kommisjonen og EUs utenrikstjeneste legger også frem en kommunikasjon (melding) om de utenrikspolitiske aspektene ved EUs energipolitikk.  

Kommisjonen håper å spare 80 milliarder euro på import av mindre gass, 12 milliarder euro på import av mindre olje og 1,7 milliarder på kutt i kullimport. Det utgjør til sammen mer enn 900 milliarder kroner i året i lavere importregning som en virkning av Fit for 55-pakken og Repower EU.

Dette kommer godt med fordi denne pakken krever investeringer i størrelsen 210 milliarder euro innen 2027, økende til 300 milliarder euro frem til 2030 (se figur). Og Kommisjonen legger ikke skjul på at det vil bli tøft å finansiere dette. Noe av dette vil bli finansiert med inntekt fra kvotehandel (ETS) og også med penger innenfor mekanismen som er laget etter pandemien, RRF.

Les også: Dette er fit for 55

Partnere i hydrogen

EU søker langsiktig samarbeid med land utenfor unionen når det gjelder hydrogen og understreker behovet for å skape et marked for fornybart hydrogen.

For å gjøre det mulig å importere ytterligere 10 millioner tonn hydrogen til EU, vil Kommisjonen etablere tre «importkorridorer.»

Det er fra Middelhavsområdet, Nordsjøen og når forholdene tillater det fra Ukraina. Slike grønt hydrogen-partnerskap vil bidra til dekarboniseringen.

Må ha karbonfangst og -lagring

Men omfattende fornybarsatsing og import av hydrogen er ikke nok for å nå EUs ambisiøse klimamål om 55 prosent kutt i utslippene innen 2030.

I forslaget understrekes det at det er behov for å fjerne CO₂. 

Kommisjonen vil at EU skal binde seg til å bringe innovative løsninger som CCS og CCU til verdensmarkedet. EU er opptatt av at deres strenge miljøkrav oppfylles for transport, infrastruktur og lagring av CO₂.

Alle disse dokumentene skal nå behandles av medlemslandene (Rådet) og av Europaparlamentet. Slik behandlerEU lovsakene.