For tre år siden ble EU-landene enige om nye energilover – nesten ingen har fulgt dem opp

Siden EUs Ren energi-pakke ble vedtatt i 2018, er det bare halvparten av medlemslandene som har iverksatt det tilhørende fornybardirektivet, viser rapporten.

Fornybardirektivet fra 2018 var blant reglene som knakk regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet i januar 2025. Statsminister Jonas Gahr Støre har utelukket implementering av resten av de fem rettsaktene fra pakken, til EU-landene og EU-kommisjonens store misnøye.

Ingen medlemsland har foreløpig iverksatt den oppdaterte versjonen av fornybardirektivet fra 2024. Direktivet skal gjøre at mer av energien kommer fra fornybare kilder, og at utbyggingen går raskere.

Heller ingen medlemsland har gjennomført det reviderte bygningsenergidirektivet, og kun Tsjekkia kan melde om å ha gjort seg ferdig med energieffektiviseringsdirektivet. Direktivene har som mål at bygninger skal bruke mindre energi, fase ut fossilt brensel, og at samfunnet skal bruke mindre energi gjennom mer effektiv energibruk i alle sektorer.

Ti EU-land ligger etter med å gjennomføre strømmarkedsdirektivet fra 2019, som hadde implementeringsfrist i 2020. Bulgaria har blitt ilagt en bot på 1,5 millioner euro på grunn av dette, og EU-kommisjonen skriver at manglene fører til høyere strømpriser.

Kan sette klimamål og ny kraft i fare

I juli uttrykte sjefen for det store portugisiske kraftprodusenten EDP, Miguel Stilwell d'Andrade, frustrasjon over at medlemslandenes manglende implementering fører til at investeringsbeslutninger trekker ut og at konsesjonsbehandling tar mange år.

Samtlige fire regelverk er en del av det norske «EØS-etterslepet», og utgjør sentrale deler av EUs «Klar for 55»-pakke. Hensikten med reglene er å gjøre EU mindre avhengig av fossil energi og sikre utslippskutt på 55 prosent innen 2030. Kommisjonen er bekymret for at etterslepet vil skade unionens oppnåelse av klimamålene.

– Fremskrivningene våre, for eksempel for å nå klimanøytralitet innen 2050 eller kutte utslippene med 90 prosent innen 2040, bygger alle på vår beregning om at lovgivningen vil bli fullt gjennomført, sier talsperson i kommisjonen for energi, Anna Kaisa Itkonen.

Samtidig avviser hun at kommisjonen nå skal føre en strengere linje overfor medlemslandene. En del av etterslepet er forståelig ettersom EU opplever sin andre store energikrise på under fem år, sier Itkonen.

– Tilnærmingen vår er alltid å hjelpe og bistå medlemslandene med å gjennomføre det som er avtalt, sier hun.

Het debatt om nye fornybarmål

Energireglene er under lupen for tiden, mens EU-kommisjonen forbereder seg på å lage oppdaterte forslag til hvordan de skal se ut etter 2030.

EU-landene sliter med å nå målet om at 42,5 prosent av all energi skal komme fra fornybare kilder innen 2030, og kommisjonen vurderer nå å bruke mer gulrot og mindre pisk. Det oppdaterte regelverket vil legge opp til mer finansiering og mer nett, heller enn å lage nye bindende mål for medlemslandene, skriver Euronews.

Noen land, deriblant Spania, Portugal og Luxembourg har tatt til orde for at de oppdaterte energireglene må ha et eget mål for fornybar energi innen 2040, mens andre land som Finland eller Frankrike vil ha et «fossilfritt» mål som inkluderer kjernekraft.