– Det er bekymringsfullt at så mye produksjonskapasitet er lagt ned i Europa, understreker leder for Hydros EU-kontor, Rønnaug Sægrov Mysterud overfor Energi og Klima.

Samtidig som EU-kommisjonen har lagt på bordet en solenergistrategi som krever mye aluminium, behandles lovforslag i EU som Mysterud frykter vil fjerne mer egenprodusert aluminium fra det europeiske markedet.  

Før de siste kuttene produserte Europa totalt 4 millioner tonn, det er altså en fjerdedel som nå står i fare, ifølge en oversikt som European Aluminium har laget på bakgrunn av meldinger fra industrien selv. (Se faktabokser nederst i saken)

Det vil bety at det grønne skiftet vil bli mer avhengig av import, ifølge Mysterud.

Foreløpig er ikke aluminiumsproduksjonen i Norge og på Island rammet av kuttene.   

EU avgjør norsk ordning

Men slaget om det kan stå i Europaparlamentet, og i de kommende forhandlingene mellom parlamentet og Rådet neste halvår.

Nå ligger det forslag på bordet som Hydro frykter skal føre til økt karbonlekkasje. Det betyr at produksjon flyttes fra Europa med strenge miljøregler, til land med slappere regelverk.

Avgjørelse før sommeren

EU-kommisjonen har forslått at det innføres en importavgift (karbontoll) på jern, stål, aluminium, sement, kunstgjødsel og elektrisitet. Dette er et av de mange forslagene i EUs «Fit for 55-pakke.»

Dette blir norsk lov gjennom EØS-avtalen.

Denne avgiften, som har fått navnet CBAM, (Carbon Border Adjustment Mechanism) skal trappes opp over ti år, samtidig skal industriens frikvoter fases ut. I tillegg er det sterke krefter som ønsker å avvikle ordningen med CO₂-kompoensasjon.

Her kan du lese alle våre saker omCBAM.

Rådet mot parlamentet

Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet er i ferd med å meisle ut sine standpunkter til Kommisjonens forslag.

Så skal de to institusjonene forhandle om det som blir den endelige ordningen. Industrien frykter at behandlingen skal skjerpe ordningen, blant annet gjennom utfasing av CO₂-kompensasjon.

Denne ordningen kompenserer det strømprisen øker med som følge av kvotehandel og prisdynamikk i kraftmarkedet. Kostnadene kan ikke veltes over på kundene, derfor får de kompensasjon fra staten etter regler fastsatt av EU.

Regjeringen lobber for den kraftintense industrien i Brussel.

Nå frykter den norske aluminiumsgiganten Hydro at ordningen med CO₂-kompensasjon skal avvikles. Det handler om store milliardbeløp for industrien.

I hele perioden 2013-2020 ble det utbetalt omkring 7 milliarder kroner til norsk industri fra statskassen i CO₂-kompensasjon. Men det er ventet at ordningen vil koste mellom 50 milliarder og 85 milliarder kroner i perioden 2021-2030, blant annet som følge av høye kvotepriser.

Nå frykter industrien at denne ordningen skal avvikles raskere enn det Kommisjonen la opp til.

SSB: Tviler på CO₂-kompensasjonens effekt på karbonlekkasje

– Begrunnelsen for CO₂-kompensasjon er at den skal motvirke karbonlekkasje, altså at kraftkrevende industri legger ned i EU- og EØS-området til fordel for nye investeringer i land som ikke fører like streng klimapolitikk. Å hindre karbonlekkasje er også begrunnelsen for CBAM. Men dersom en avvikler denne ordningen for tidlig, vil en kunne få den uønskede effekten at investeringer flyttes, forklarer Jostein Røynesdal som er energipolitisk spesialist i Hydro.

For raskt kan skade

Han understreker at utfasingen eller avviklingen ikke må skje før en vet at CBAM virkelig fungerer. Og i tillegg ikke før kraftproduksjon i EU er mye nærmere avkarbonisering. Behovet for CO₂-kompensasjon vil da være mye lavere. Dersom byttet til CBAM skjer for tidlig vil det også kunne føre til at kraftintensiv industri legger ned i EU og EØS-området.

Han viser til at hele aluminiumsbransjen i Europa står bak kravet om at man ikke må røre CO₂-kompensasjonen.

– Ordningen med CO»-kompensasjon er mye mer treffsikker enn CBAM. Det vil den være så lenge fossil kraftproduksjon som kull og gass er den dominerende prissetteren på kraft i Europa. Et for tidlig bytte fra CO-kompensasjon til CBAM vil diskriminere europeisk aluminiumsproduksjon som har lave utslipp, konkluderer han.

Frykter permanente tap av produksjon

Aluminiumsprodusenter i Europa har redusert produksjonen med omkring 1 million tonn. Frykten er at dette ikke kommer tilbake, når de høye energiprisene forhåpentligvis faller mot mer normale nivåer mot slutten av neste år.

Nå frykter Hydro at innføringen av CBAM for raskt, og en utfasing av CO₂-kompensasjon før en vet at CBAM virker, vil forsterke og gjøre de europeiske produksjonskuttene varige.

Ifølge de to fra Hydro vil effekten kunne bli en «avindustrialisering av Europa» som får negative konseksvenser for det grønne skiftet.

Europa må importere aluminium fra land utenfor Europa med svakere regelverk for utslipp. Og oversikten viser at den oppbyggingen er i full gang.