Kommisjonen vil i juni presentere en melding om utbygging av solenergi. Bakgrunnen for dette er at utbyggingen av solenergi har møtt betydelige problemer. På grunn av høye råvarepriser, skyhøye energipriser og dyr transport, har mellom 20 og 25 prosent av solprosjekter i EU i 2021 enten blitt kansellert eller utsatt. Nå skal Kommisjonen gjennomgå dette markedet og fjerne hindringer, slik at det kan bli en storstilt satsing på solenergi.

Dette er trolig den fornybare energiformen som raskest kan sikre ny strøm inn i markedet. En av de tingene det skal satses tungt på, er at privatboliger og forretningsbygg skal få solpanel. Kommisjonen anslår at en på denne måten kan produsere strøm tilsvarende nesten en fjerdedel av behovet i EU.

Kommisjonen lanserer også en omfattende satsing på energisparing spesielt i bygg.

Økt støtte til husstander

Det er nå 24 medlemsland som bruker støtteordningene til husstander og småbedrifter som Kommisjonen åpnet for i fjor. Totalt deler 71 millioner husholdninger på støtteordninger som utgjør 23 milliarder euro (230 milliarder kroner). Dette omfatter alt fra subsidier av gass- og strømregning til kutt i moms og avgifter.

Kommisjonen slår fast at de høye energiprisene kommer til å vare til minst ut i 2023. Disse tiltakene videreføres. Men det er stor usikkerhet knyttet til gassprisen, fordi man ikke vet om strømmen av gassen fra Russland stanser opp. Onsdag kastet EU og G7-landene syv russiske storbanker ut av betalingsformidlingssystemet SWIFT. Men de to bankene som brukes i handel med gass, ble unntatt.

Utvide CO₂-kompensasjonen

Det er ikke bare husholdninger som rammes av høye energipriser og høye kvotepriser. Det gjelder ikke minst kraftkrevende industri. I meldingen lanserer Kommisjonen at de vil utvide ordningen med CO₂-kompensasjon. Denne ordningen er under revisjon. Norge er omfattet av denne.

I hele perioden 2013-2020 ble det utbetalt omkring 7 milliarder til norsk industri. Men det er ventet at ordningen vil koste mellom 50 milliarder og 85 milliarder kroner i perioden 2021-2030, blant annet som følge av høye kvotepriser og mer støtte til flere bedrifter.

Ordningen skal kompensere det strømprisen øker med som følge av kvotehandel og prisdynamikk i kraftmarkedet. Den viktigste begrunnelsen for CO₂-kompensasjon er at den skal motvirke såkalt karbonlekkasje, altså at kraftkrevende industri forlater EU- og EØS-området til fordel for land som ikke fører like streng klimapolitikk. Men ordningen er omstridt.

Kommisjonen antyder at forslaget kan bety en utvidelse av ordningen til flere industrigrupper. Målet er at støtten skal bidra til avkarbonisering av industrien.

Rekordimport av LNG

Kommisjonen satser tungt på import av LNG (flytende nedkjølt gass) som fraktes til EU på skip fra Asia, Midtøsten og USA. I januar satte EU rekord i import av LNG.

I meldingen slår Kommisjonen fast at dersom den russiske gassen uteblir, kan EU klare seg gjennom neste vinter. Det krever imidlertid en kraftig økning i gasslagrene som nå er rekordlave, innen 30. september skal fyllingsgraden være minst 80 prosent. Noe som kan bli meget dyrt med dagens gasspriser.

Slår ring om "Fit for 55"

Det understrekes i meldingen at den store klimalovpakken "Fit for 55" er blitt enda viktigere å få gjennomført nå. Den består av et stort antall lover somnå behandles av medlemslandene og Europaparlamentet. Den inneholder blant annet en utvidelse og innstramming av kvotehandelssystemet, og innføring av en karbontoll på import av varer som gjødsel og aluminium til EU-landene. Norge blir, via EØS, omfattet av de fleste av disse endringene.