SSB er sterkt kritisk til den nye ordningen med CO₂-kompensasjon
Hydro er blant de bedriftene som er opptatt av å bevare CO₂-kompensasjonsordningen. Foto: Hydro
Solberg-regjeringen la like før den gikk av frem forslag til en videreføring og økning av CO₂-kompensasjon for den kraftkrevende industrien. Det er Miljødirektoratet som forvalter ordningen og som er høringsinstans.
Ordningen skal kompensere det strømprisen øker med som følge av kvotehandel og prisdynamikk i kraftmarkedet. Kraft fra kull eller gass bestemmer prisen på kraften, mens CO₂-kostnaden kommer i tillegg. El-produsentene velter kostnadene ved CO2-utslippene over på for eksempel aluminiumsprodusentene, men de kan ikke sende denne ekstrakostnaden videre til sine kunder i et globalt marked. Den viktigste begrunnelsen for CO₂-kompensasjon er derfor at den skal motvirke såkalt karbonlekkasje, altså at kraftkrevende industri forlater EU- og EØS-området til fordel for land som ikke fører like streng klimapolitikk.
Hindrer den karbonlekkasje?
SSBs høringsuttalelse er undertegnet av forskningsdirektør Linda Nøstbakken. Her viser byrået til at bakgrunnsnotatet for forslaget til videreføring av CO₂-kompensasjonen bygger på en rapport fra Thema Consulting group fra 2019.
Rapporten konkluderte med at det er sannsynliggjort at ordningen har motvirket karbonlekkasje i perioden 2013-2020.
«Denne konklusjonen er kun basert på intervjuer og en spørreundersøkelse blant berørte bedrifter. Virkningen av ordningen er imidlertid ikke kvantifisert. Rapporten viser til at det samlet sett i litteraturen er svake indikasjoner på karbonlekkasje, og få eller ingen studier av hvordan karbonkompensasjonsordningen har fungert,» skriver SSB.
Dyr ordning med mange venner
NHO, LO, Fellesforbundet, Norsk Industri og hele samlingen av norsk kraftkrevende industri har gått på barrikadene for å sikre denne ordningens videre eksistens. Men det kommer til å koste.
I hele perioden 2013-2020 ble det utbetalt omkring 7 milliarder. Men det er ventet at ordningen vil koste mellom 50 milliarder og 85 milliarder kroner i perioden 2021-2030. Grunnen til økningen er blant annet at Norge velger å bruke det maksimale støttenivået som EU-regelverket tillater. I flere EU-land har man ikke sett seg råd til så generøse ordninger.
«Med så betydelige overføringer burde man forvente at det gjøres nærmere undersøkelser av effekten av kompensasjonsordningen før tiltaket videreføres med maksimal støtteintensitet. Selv om kompensasjonsordningen skulle vise seg å redusere karbonlekkasje, er det ikke gitt at effekten er tilstrekkelig stor til å forsvare den betydelige kostnaden ordningen ventes å ha over tiårsperioden,» skriver SSB.
