OED ba aktører om innspill og skrev 21. mai på sine hjemmesider at det vurderte å komme med en høringsuttalelse til Kommisjonen.

Men nå viser departementet til sine innspill i den tidlige runden av Kommisjonens arbeid med direktivet, datert 10. mars.

Dette innspillet kan du lese her.

Energi og Klima ba om en begrunnelse for hvorfor OED ikke ønsket å delta i denne siste høringen som hadde frist 18. juni.

«OED har vurdert ytterligere høringsinnspill til revisjonen til gassmarkedsregelverket, men kom frem til at dette ikke var hensiktsmessig nå,» skriver kommunikasjonsrådgiver Peder Qvale i OED i en e-post.

Energi og Klima har bedt OED utdype hva de legger i «ikke hensiktsmessig».

Kommunikasjonsenheten i departementet svarer at de ikke har ytterligere kommentater.

Barth Eide: Viktig for Norge

Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson, Espen Barth Eide, sier at han synes dette viser at OED ikke tar inn over seg at verden endrer seg og at Norge må bruke alle anledninger til å fremme våre klimaløsninger. Han peker spesielt på såkalt blått hydrogen som lages av naturgass.

– Norge må selv ta ansvaret for å skape troverdighet rundt blått hydrogen. Disse direktivene er sjeldent viktige for Norge, sier han, og legger til at dette neppe er et godt eksempel på en aktiv europapolitikk.

Dette vil Kommisjonen

Kommisjonen selv skriver på sine hjemmesider at innspillene de får i den åpne høringsrunden de utlyste 26. mars, skal være en del av grunnlaget for lovforslag om «en ny avkarboniseringspakke for hydrogen- og gassmarkedene». Kommisjonen vil legge frem pakken før årsskiftet.

Solberg-regjeringen har lagt frem store ambisjoner om å produsere hydrogen av naturgass, og at CO₂-gassen en da fjerner blir injisert under havbunnen i Nordsjøen.

De sakene som kommisjonen ber om innspill til, er nettopp særlig relatert til «kostnadseffektiv avkarbonisering av den eksisterende gassektor.» Konkret er de spørsmålene som berøres hvordan man skal skape et marked for «fornybar og lavkarbon hydrogen» og få dette til å bli en del av energisektoren. Direktivet kommer også til å adressere hvordan en bruker det eksisterende rørsystemet for gass til å frakte fornybar og lavkarbon gass.

Gass for 116 milliarder

Norge er det landet som er omfattet av EUs indre marked som har det største gassledningssystemet, og Norge er den nest største leverandøren av gass til EU etter Russland. Den samlede verdien av norsk gasseksport i 2020 var 116 milliarder kroner.

Gassmarkedsdirektivet har de siste 30 årene vært gjenstand for intense forhandlinger mellom Norge og EU.

Kommisjonen la i juli frem sin store klimapakke «Fit for 55». Delen som gjelder gassmarkedene ble utsatt til årsskiftet.

Den omfattende klimapakken skal igjennom kverna i EU. Her kan du lese hvordan beslutningsprosessen er og hvordan dette behandles i EØS.