Frykter utvanning av grønn satsing i gjenreisingspakke
Nyheten: Grønn omstilling skal være et hovedformål i EUs gjenreisingspakke, men vage kriterier for tildeling av støtte åpner for svekket grønn satsing eller til og med milliarder til fossil energi, sier direktør for energi Thomas Pellerin-Carlin ved Jacques Delors Institute.
Bakgrunn: Den største delen av gjenreisingspakken som Europakommisjonen nylig foreslo, skal gå til medlemslandene basert på planer de selv utarbeider. Men kriteriene som kommisjonen vil vurdere planene etter, må bli klarere for å sikre en tilstrekkelig andel grønne tiltak, mener Pellerin-Carlin. Han foreslår blant annet at kommisjonen må si nei til planer med tiltak som hindrer grønn omstilling.
I intervjuet med Energi og Klima får du også en oversikt over hvordan gjenreisingspakken skal fungere.
Hva skjer videre? Forhandlingene om gjenreisingspakken begynner for alvor i EU 19. juni med en videokonferanse blant stats- og regjeringssjefene. Pakken må vedtas enstemmig blant medlemslandene og med flertall i Europaparlamentet.
Vil du gå dypere? I en Euractiv-artikkel forklarer kommisjonen hvorfor den vil gi medlemslandene så stort spillerom i prioriteringen av midler fra gjenreisingspakken.
Ekspertutvalg: Tyskland må stenge ned kullkraft fortere
Nyheten: Større fart på energiomstillingen i Europa gjennom EUs grønne giv betyr at Tyskland må fase ut kullkraft raskere enn landet har planlagt, tilrår et uavhengig ekspertutvalg.
Bakgrunn: Den bredt sammensatte tyske kullkommisjonen foreslo i fjor en plan der landets siste kullkraftverk stenges innen 2038. Et lovforslag drøftes nå i parlamentet.
Etter at forslaget ble lagt frem, har europeisk kullkraft blitt langt mindre konkurransedyktig på grunn av høyere pris på CO₂-utslipp, lave gasspriser og mer fornybar kraft. Og EUs grønne giv vil antakelig medføre et skjerpet klimamål, noe som betyr at også Tyskland må øke sine ambisjoner, skriver ekspertutvalget i sin nye rapport. Utvalget gir regjeringen råd om fremdriften i energiomstillingen (Energiewende).
Utfasingen av kull må skje betydelig fortere og i stor grad være markedsdrevet via CO₂-prisen i kvotemarkedet, skriver utvalget. Det kritiserer også kompensasjonen som kullkraftselskaper får utbetalt som del av kullkommisjonens plan. Det gir risiko for at kullkraftverk holdes i drift lenger enn de ellers ville ha blitt, mener utvalget. Det tilrår også bl.a. en bred reform av tyske energiavgifter og hurtigere utbygging av fornybar energi.
Vil du gå dypere? Last ned ekspertutvalgets rapport.
Grønn giv i EU er vel og bra, men resten av verden må følge etter
Nyheten: Åpen konkurranse i energisektorene er essensielt for å spre grønn omstilling til resten av verden, skriver ekspert på klimapolitikk David Victor. EU har et godt grunnlag, og den grønne given setter det "på steroider".
Bakgrunn: Europa ser ut til å bli ganske alene om en grønn omstart av økonomien etter koronakrisen. Men et hypergrønt Europa vil ikke hjelpe klimaet hvis verden for øvrig ikke omstiller seg, skriver Victor i en analyse i YaleEnvironment360. Europa står bare for 9 prosent av globale utslipp.
Den gode nyheten er at nesten alle elementer i en utenrikspolitisk strategi for å spre den grønne given, er til stede, ifølge Victor:
Det som derimot ikke er helt på plass, er robuste allianser med de største utslippslandene, spesielt Kina. Åpenhet er i både Europa og Kinas interesse, mener Victor.
Vil du gå dypere? CarbonBrief har en oversikt over grønt innhold i ulike kriseplanene som er foreslått i ulike land og regioner.
Biomangfold og mat – er EU på bærekraftsporet?
Nyheten: Strategiene for biologisk mangfold og bærekraftig matproduksjon er pilarer i EUs grønne giv. I en bakgrunnsartikkel skrevet for Energi og Klima vurderer førsteamanuensis Inger E. Måren ved Universitetet i Bergen innholdet i de nylig presenterte strategiene.
Bakgrunn: "Covid-19-pandemien har vist oss den nære koblingen mellom miljøet og menneskers helse. Pandemien har også gjort behovet for ambisiøs handling klarere og større enn noen gang," skriver Måren i artikkelen. Noen av hennes hovedpunkter:
Nytt siden forrige utgave
Grønnere Irland: Partiene Fianna Fáil, Fine Gael og De grønne er enige om å danne regjering i Irland. Ifølge avtalen skal Irland kutte klimagassutslipp med hele 7 prosent i året frem til 2030. Karbonskatten skal økes og utbygging av infrastruktur for fossil energi stoppes. Et karbonbudsjett vil sette utslippsgrenser for alle sektorer, inkludert det økonomisk viktige landbruket.
Hydrogenallianse:Seks EU-land og Sveits går i et felles brev inn for øktEU-finansiering av hydrogen som del av gjenreisingspakken. Landene, blant dem Nederland, Tyskland og Frankrike, vil ha produksjonsmål for 2030 og insentiver for å produsere "ren" hydrogen. Europakommisjonen vil presentere sin hydrogenstrategi 8. juli.
Løypemelding for fornybarmål:EU ligger an til åklare (det nåværende) målet om at fornybar energi skal utgjøre minst 32 prosent av energiforbruket i 2030, ifølge en foreløpig vurdering av medlemslandenes energi- og klimaplaner. Hvis EUs utslippsmål for 2030 blir skjerpet, må imidlertid mer fornybar også til.
Investormerking av "brune" selskaper?Selskaper som skader miljøet bør identifiseres av EU slik at investorer kan vurdere klimarisiko bedre, foreslår Den europeiske sentralbanken i et innspill til videreutvikling av et grønnere finanssystem. EUs nye klassifiseringssystem har motsatt tilnærming og blinker utklimavennlige investeringer.
#Elektrisktransport: Nytt fra Energi og Klima: Nyhetsbrevet #Elektrisktransport samler nyheter og analyser om utviklingen mot en utslippsfri veitransport. Abonner her.
Fornybare investeringer: I 2019 gikk USA forbi Europa i investeringer i fornybar energi. Generelt er investeringsnivået for lavt til å nå klimamålene.
På dagsordenen fremover
19. juni: Brussel: Videokonferanse i Det europeiske råd. Gjenreisingspakke og budsjettramme for 2021-27 på dagsordenen.
2. juli: Berlin: Hele Europakommisjonen møter medlemmene i den tyske Forbundsdagen og Forbundsrådet. Tyskland overtar EU-formannskapet 1. juli.
8. juli: Brussel: Europakommisjonen legger frem hydrogenstrategi
8. juli: Brussel: Europakommisjonen legger frem strategi for integrasjon av energisystemer
