Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte:

Trump skroter klimakrav og tillater 1 milliard tonn ekstra CO₂-utslipp

Nyheten: Mens koronakrisen akselererer, har Trump-administrasjonen lagt frem nye drivstoff- og utslippskrav til biler som kommer på markedet fra 2021. De nye kravene er en kraftig oppmykning av kravene vedtatt av Obama-administrasjonen i 2012. Både vedtaket i seg selv og tidspunktet har blitt sterkt kritisert. 

Sitatet: «Of all the bad things President Trump has done to the environment, this is the worst», sier Dan Becker, director of the Safe Climate Campaign.

Bakgrunn: Å svekke eller fjerne klimalover har stått høyt på Trumps prioriteringsliste. Et par dager inn i presidentperioden, lovet han å ta tak i bilindustriens klimakrav. Arbeidet har pågått i flere år. De nye reglene som ble lagt frem denne uken innebærer at nye personbiler og lette lastebiler må redusere drivstofforbruket og utslippene hvert år med 1,5 prosent, mot opprinnelig 5 prosent. 

Hva er konsekvensen? Ifølge The New York Times, vil de nye reglene tillate at biler som kommer på markedet i perioden 2021-2026 kan brenne 80 milliarder liter mer bensin og slippe ut nesten en milliard tonn mer CO₂ i løpet av kjøretøyenes levetid.

Trumps argumentasjon er at vedtaket skal gi sikrere og billigere biler til folket. Men det er slett ikke sikkert hverken folket eller bilindustrien er tjent med vedtaket. Kommer det til å lønne seg med billigere biler hvis de er dyrere i drift? Og mister den amerikanske bilindustrien konkurransekraft mot bilselskaper som vil levere elektriske og drivstoffgjerrige biler? 

Hva skjer fremover? Flere stater, deriblant California, ønsker strengere reguleringer. Environmental Protection Agency (EPA) og National Highway Traffic and Safety Administration (NHTSA) vil trekke tilbake staters myndighet til å sette egne utslippsstandarder. Et rettslig oppgjør venter. Bilindustrien – som er splittet i sitt syn på hvor strenge utslippskravene bør være – må leve i usikkerhet ennå en stund.

COP26 er korona-utsatt, men EU vil ikke senke farten

Nyheten: FNs klimatoppmøte, COP26, som skulle vært arrangert i Glasgow i november, er utsatt til 2021 på grunn av den pågående korona-pandemien. EU forstår beslutningen, men vil holde oppe tempoet i klimaarbeidet.

Bakgrunn: Glasgow-møtet regnes som det viktigste klimatoppmøtet etter Paris-møtet i 2015. Alle land har forpliktet seg til å forsterke egne klimamål slik at de er i tråd med målet om å begrense global oppvarming til godt under 2 grader.

Japan offentliggjorde denne uken sine oppdaterte klimamål. De er omtrent uendret sammenliknet med 2015-målene og Climate Action Tracker kaller dem «svært utilstrekkelige». Også Russlands forsterkede 2030-mål er karakterisert som utilstrekkelige «baby steps» av New Climate Institute.

EUs klimasjef Frans Timmermans skriver i en offisiell uttalelse at EU-kommisjonen forstår beslutningen om å utsette klimatoppmøtet. Samtidig understreker han at EU ikke vil bremse klimaarbeidet. Kommisjonen vil i stedet jobbe intenst for å påvirke nasjoner til å heve ambisjonene.

Første kvartal med over 50 prosent fornybar strøm i Tyskland

Nyheten: I Tyskland ble mer enn halvparten av strømmen produsert fra fornybare energikilder i første kvartal 2020. Det er første gang fornybar energi står for størsteparten av strømproduksjonen over tre måneder.

Bakgrunn: Tyskland har bygd ut mye vind- og solkraft til erstatning for atomkraft og kullkraft. I årets tre første måneder utgjorde fornybar strøm nesten 52 prosent av produksjonen, opp fra 44 prosent i første kvartal i fjor. Fornybarandelen ble særlig drevet opp av en høy landbasert vindkraftproduksjon (28,9 prosent). Men fall i energibruken som følge av korona-krisen spiller også inn. Det er dermed ikke sikkert at fornybarandelen vil holde seg like høy gjennom året.

Veksten i fornybar og et skifte fra kull til gass har bidratt mye til at Tyskland reduserte sine klimagassutslipp i 2019 tilsvarende Norges totale utslipp.

Hydrogen kan dekke 24 prosent av energibehovet i 2050

Nyheten: Hydrogen kan dekke 24 prosent av verdens energibehov i 2050 og kutte 34 prosent av klimagassutslippene fra de tunge utslippssektorene industri, tungtransport og skipsfart. Det skriver Bloomberg NEF i Hydrogen Economy Outlook, som er en sammenstilling av sentrale analyser og funn fra 12 studier publisert i 2019 og 2020.

Bakgrunn: Nesten hver uke leser vi nyheter om hydrogenprosjekter eller lovende prognoser for klimapotensialet ved bruk av grønt eller blått hydrogen. BNEF sin Hydrogen Economy Outlook bekrefter at hydrogen kan spille en nøkkelrolle i et lavutslippssamfunn. Men det vil ikke komme av seg selv. Til tross for at kostnadene for sol og vind og elektrolyse faller, er det helt nødvendig med tilstrekkelig klimapolitikk og karbonpriser for at hydrogen skal konkurrere ut fossil energi. 

Barclays skal være en netto null-bank i 2050 

Nyheten: Den britiske banken Barclays skal ha en portefølje som er i tråd med målene i Paris-avtalen innen 2050. Styreleder i Barclays, Nigel Higgins, sier ambisjonen vil føre til at banken tar en ledende rolle i møte med klimautfordringen. Banken skal redusere sin eksponering i fossil energi, og stille 100 milliarder pund til disposisjon for grønn finansiering innen 2030.

Bakgrunnen: Barclays har vært under press fra klimaaktivister og et økende antall aksjonærer for sin betydelige eksponering i fossil energi. Ifølge Rainforest Action Network har Barclays plassert over 100 milliarder dollar i fossile selskaper eller prosjekter siden Parisavtalen ble vedtatt i 2015. Det gjør Barclays til Europas største bank innen fossil energi og også den sjuende største i verden.