Småkraftens uforløste potensial
Boomen i utbygging av norsk småkraft – vannkraftverk under 10 MW installert effekt – har bråstoppet. I begynnelsen av 2015 fantes det 1175 kraftverk (se figur lenger ned i saken). Ytterligere 416 prosjekter var godkjent av myndighetene, men eierne hadde satt utbyggingen på vent. Hovedårsaken er at lave kraftpriser truer lønnsomheten i småkraftverkene.
– Det bygges lite nå. Det er veldig få grunneiere som tør å bygge selv, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.
Det er grunneier som sitter på rettighetene til å utnytte fosser og elver. To modeller har vært fulgt i småkraftprosjekter: Enten har grunneier stått for investeringen selv, eller vedkommende har inngått avtale med en profesjonell aktør.
I land som Tyskland, Danmark og Belgia har innbyggere i mange lokalsamfunn gått sammen om å investere i ny fornybar energi. Også innen norsk småkraft er lokalt samarbeid vanlig, men hovedsakelig ved at grunneiere samarbeider om utnyttelse av fallretter. Felles lokale satsinger på kraftproduksjon gjennom organisasjonsformer som andelslag er det vanskelig å finne eksempler på.
Istedenfor at lokalsamfunnet investerer, går nå utviklingen i motsatt retning i Norge. Eierskapet til småkraftproduksjonen flyttes i høyt tempo ut av landet. De siste årene har bl.a. tyske, sveitsiske og britiske investorer kjøpt opp småkraftverk. En opptelling viser at rundt 10 prosent av de små kraftverkene i Norge (målt etter produksjon) nå har utenlandske eiere.
Godtar lavere avkastning
Tyske Aquila Capital er klart største aktør etter oppkjøp av bl.a. selskapene Småkraft AS og Norsk Grønnkraft. Oppkjøpene er også et signal om at den etablerte norske kraftbransjen nedprioriterer småkraften. Det var Statkraft, Agder Energi, BKK og Skagerak Energi som solgte Småkraft AS til Aquila.
