Boomen i utbygging av norsk småkraft – vannkraftverk under 10 MW installert effekt – har bråstoppet. I begynnelsen av 2015 fantes det 1175 kraftverk (se figur lenger ned i saken). Ytterligere 416 prosjekter var godkjent av myndighetene, men eierne hadde satt utbyggingen på vent. Hovedårsaken er at lave kraftpriser truer lønnsomheten i småkraftverkene.

– Det bygges lite nå. Det er veldig få grunneiere som tør å bygge selv, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

Det er grunneier som sitter på rettighetene til å utnytte fosser og elver. To modeller har vært fulgt i småkraftprosjekter: Enten har grunneier stått for investeringen selv, eller vedkommende har inngått avtale med en profesjonell aktør.

I land som Tyskland, Danmark og Belgia har innbyggere i mange lokalsamfunn gått sammen om å investere i ny fornybar energi. Også innen norsk småkraft er lokalt samarbeid vanlig, men hovedsakelig ved at grunneiere samarbeider om utnyttelse av fallretter. Felles lokale satsinger på kraftproduksjon gjennom organisasjonsformer som andelslag er det vanskelig å finne eksempler på.

Istedenfor at lokalsamfunnet investerer, går nå utviklingen i motsatt retning i Norge. Eierskapet til småkraftproduksjonen flyttes i høyt tempo ut av landet. De siste årene har bl.a. tyske, sveitsiske og britiske investorer kjøpt opp småkraftverk. En opptelling viser at rundt 10 prosent av de små kraftverkene i Norge (målt etter produksjon) nå har utenlandske eiere.

Godtar lavere avkastning

Tyske Aquila Capital er klart største aktør etter oppkjøp av bl.a. selskapene Småkraft AS og Norsk Grønnkraft. Oppkjøpene er også et signal om at den etablerte norske kraftbransjen nedprioriterer småkraften. Det var Statkraft, Agder Energi, BKK og Skagerak Energi som solgte Småkraft AS til Aquila.

Ulike forventninger til kapitalavkastning kan være en årsak til den utenlandske investorinteressen. Mange norske investorer sliter med å nå nivåene de er vant til fra tidligere i dagens situasjon med et langvarig lavt rentenivå, fremholder Tveit.

– De utenlandske investorene har et mer optimistisk syn på verdien av fornybar energi i et langsiktig perspektiv, sier han.

Daglig leder Finn Lundstedt i rådgivningsselskapet Krafthuset Melbye peker på at de utenlandske investorene ofte er fond som er etablert nettopp med formål om å investere i vannkraft. De har ikke så mange alternativer til å investere i Norge.

– De vil investere der de får best avkastning i forhold til risiko til enhver tid. Norge er et av de få stedene hvor en kan anta at det er politisk trygghet, sier Lundstedt.

Utenlandske investorer i småkraft har ofte også et mer optimistisk syn på vannkraftens fremtid – og dermed på avkastningspotensialet – enn dem som bare regner på prisene på kraftbørsen Nasdaq Nord Pool, legger han til.

Salg med modifikasjon

Oppkjøpene fra utlandet har ført til mange avisoverskrifter om at fossekraften selges ut av landet. Det er en sannhet med en viktig modifikasjon. Grunneier vil som oftest bli sittende med fallrettighetene, og inngår en leieavtale med eieren av selve kraftverket. Slike avtaler har to elementer, forklarer Tveit.

For det første får grunneier en årlig leieinntekt etter nærmere fastsatte kriterier. Her finnes det flere forskjellige typer avtaler. For eksempel får noen grunneiere en andel av strømprisen, mens andre har avtale om overskuddsdeling.

For det andre har fallrettsavtalene en klausul om privat hjemfall. Det betyr at kraftverket går tilbake til grunneieren etter en spesifisert tidsperiode, f.eks. 30 år eller 50 år.

Vil finansiere utbygging

De utenlandske investorene har til nå vært mest interessert i småkraftverk som har vært i drift noen år, forteller Tveit. Det gir trygghet for at anlegget fungerer.

Det kan imidlertid tenkes at de nye eierne også bringer ny dynamikk inn i småkraftmarkedet. Da Aquila Capital kjøpte Småkraft AS, fulgte det med en portefølje av av over 100 godkjente, men ikke utbygde prosjekter. Flere av disse er Aquila interessert i å finansiere.

– Det må være udelt positivt hvis det kommer inn utenlandsk kapital som også er villig til å bidra til økt utbyggingstakt i Norge, sier Knut Olav Tveit.