– Nei, ikke gjør det!

Det blir enda mer komplisert og kontroversielt med land som forblir samme type land: Skog som forblir skog, for eksempel: Hvordan skal vi føre regnskap med en skog som tar opp mer karbon bare fordi vi slipper ut mer karbondioksid?

Skogen sluker mest

– Hva er største posten på utslippsregnskapet i dag? Arealbruksendring, eller arealer som forblir samme type?

– Hvis du ser på et norsk eller EUs utslippsregnskap, er det en liten utslippspost som er arealbruksendringer, skogplanting og avskoging. Og en stor opptakspost som er skog som forblir skog. Norge fjerner om lag 20 millioner tonn CO₂ per år i skog- og arealbrukssektoren, som domineres av opptak i skogen. Samme i Europa, der er det om lag 300 millioner tonn. Mye fra Sverige og Finland.

– Dette er CO₂-opptaket i sektoren som folk vil telle med i utslippsregnskapet? Og klimamålet?

– Og det har alltid vært litt kontroversielt. Under forhandlingene til Kyotoprotokollen var mange land bekymret for at andre ville bruke skogopptaket til å kompensere for sine fossile utslipp. For eksempel at Norge kunne bruke sine 20 millioner tonn opptak i skogen til delvis å kompensere for egne utslipp på 50 millioner tonn.

Derfor fikk vi disse komplekse regnskapsreglene. Tanken er at du rapporterer alle utslipp og opptak, men du kan bare ta noen av opptakene med i regnskapet til klimamålene. Som skogplanting eller avskoging. Skog som forblir skog, kan du bare i utvalgte tilfeller ta med, og bare på forvaltet land.

Men så var det definisjonen av «forvaltet land»: Den går ut på at det er arealer der menneskelige inngrep og praksis har blitt brukt til «produksjon, økologiske eller sosiale funksjoner». Det er jo noe tvetydighet og rom for tolkning der. Hvis jeg går og ser på en skog med vennene mine og vi sier, «det var pent», er det en sosial funksjon og da blir skogen «forvaltet»?

CO₂-gjødsling klusser til regnskapet

– Men disse komplekse regnskapsreglene ...EU har bestemt seg for å forenkle ting litt der? Og bokføre mer av skogopptaket?

– I 2021, da EU reviderte sine klimamål, bestemte de seg for at de skulle regne inn hele skog- og arealbrukssektoren i målene for 2030 og 2050. Det betyr at de har omtrent 300 millioner tonn opptak, og hvis de kan opprettholde det til 2050, vil det være til stor hjelp med å komme til netto null. Men dette er et tveegget sverd rent regnskapsmessig.

– Klimamessig, da? Går det opp?

– Hadde de spurt de fleste klimaforskere, ville nok de sagt «nei, ikke gjør det!».

Problemet er at skogopptaket delvis skyldes en tilbakekoblingseffekt. For hvert tonn CO₂ som slippes ut globalt, tas rundt en fjerdedel opp i havet, og en fjerdedel tas opp på land. Dette siste opptaket er i hovedsak CO₂-gjødsling. Andre faktorer spiller en rolle, som endring av temperatur og nedbør, skogens aldersstruktur og gjenoppretting fra tidligere forstyrrelser. Men de opptakene på 20 millioner tonn i norsk forvaltet skog som jeg nevnte tidligere, er en blanding av faktorer som CO₂-gjødsling og treplanting etter andre verdenskrig.

• Les også: NIBIO-rapport: CO₂-opptaket i norsk skog går nedover

Temperaturen forblir konstant selv ved netto null utslipp

– Vent litt. Er ikke CO₂-gjødsling en funksjon av konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren? Hvis utslippene går i null, vil den ikke forbli konstant?

– Ikke helt. Ved netto null CO₂-utslipp vil CO₂-konsentrasjonen langsomt begynne å synke. Men dette oppveies i stor grad av at vi fortsatt vil ha energibalanse. Temperaturen vil være omtrent konstant i flere tiår og kanskje århundrer. Etter hvert vil også CO₂-gjødslingseffekten avta. Hvis alt annet forblir likt, vil gjødslingseffekten også forsvinne. Karbonopptaket vi ser i dag, er med andre ord ganske avhengig av utslipp som skjedde tidligere.

Avskoging er ikke en tilbakekoblingsmekanisme, det skjer på grunn av menneskelig aktivitet. Men overskuddsopptaket av CO₂ i forvaltede skoger på grunn av CO₂-gjødsling er en tilbakekobling som eksisterer på grunn av både tidligere og nåværende utslipp. Derfor gir det mening å behandle dem hver for seg, fordi den ene er en tilbakekoblingseffekt, og den andre ikke.

Det er det store bildet. Vi har menneskeskapte klimagassutslipp fra fossile brensler, arealbruksendringer og avskoging. Opptakene fra skogen som er igjen, er i stor grad CO₂-gjødsling, som egentlig er et slags regnskapsmessig frynsegode som et direkte resultat av at vi ødelegger planeten.

• Les også ekspertintervju med Bill Hare i Climate Action Tracker: CO₂-opptak i skog er ingen vidundermedisin

Trekker vi fra skogen nå, må vi kutte enda mer senere

– Er det derfor du nevnte at det fra et regnskapsmessig perspektiv var et «tveegget sverd»?

– Ja. Si at du har 50 millioner tonn utslipp, men så fjerner du 20 millioner tonn i opptak. Det virker jo da som om du gjør jobben din enklere, at du nå bare har 30 millioner tonn å håndtere.

Men det får deg ikke egentlig nærmere målet. Tvert imot, jo mer du kutter, jo mer av sluket mister du ettersom CO₂-gjødslingen svekkes. Og så må du kanskje kutte enda mer senere for å kompensere.

Opptaket kan også reduseres ytterligere av flere andre grunner. Tørke, barkbilleangrep, brann og en skogsbransje som vil hogge ned stadig flere trær. Vi ser allerede i Norge, Sverige og Finland at opptaket i skogen faktisk synker ganske betydelig. Ifølge noen kolleger kan opptaket være helt borte i Europa innen 2030.

Derfor, tar du skogen med i klimamålet ditt, men ikke klarer å opprettholde opptaket, gjør du faktisk jobben din mye vanskeligere. Det ironiske her er at de som argumenterer for å bruke dette «regnskapstrikset», egentlig foreslår indirekte mye sterkere utslippskutt enn dagens. Formodentlig uten helt å skjønne det selv. Tenk om Norge hadde skog som tok opp 20 millioner tonn i året, men så, ti år senere, slapp den samme skogen ut20 millioner tonn på grunn av klimaendringer og dårlig forvaltning. Da må Norge redusere sine fossile utslipp med ytterligere 40 millioner tonn – altså 20+20 – for å veie opp.

Tsjekkia: Der skogen ble en karbonkilde

– Sier du at skogene våre, som skal redde oss med opptaket sitt, kan bli en utslippskilde?

– Ja. I Tsjekkia har det skjedd allerede. Barkbilleangrep har gjort at skogene deres i løpet av en femårsperiode gikk fra å ha et opptak på ca. 5 millioner tonn i året til å være en utslippskilde på ca. 10 millioner tonn årlig.

Her er det en kobling til skogbruket i Norge og «skal vi telle skog som EU»-debatten: Tenk deg at Norge tar opp konstant 20 millioner tonn i skog- og arealbrukssektoren i året, og deretter bestemmer seg for å øke hogsten. Høster du mer, forventer du mindre karbonopptak på kort sikt, noe under 20 millioner tonn. Argumentet for økt hogst er at over lang tid, når skogen vokser igjen, genererer du yngre trær som tar opp mer karbon. Tanken er at det kortsiktige fallet i karbonopptaket mer enn veies opp av den langsiktige effekten av økt karbonopptak i tiårene som følger.

Men for at det skal skje, må mye falle på plass. For det første er effekten veldig subtil i tallene jeg har sett. Det avhenger av hvordan tømmeret brukes. For det andre inkluderer skogbruksmodellene ofte ikke endringer i CO₂-gjødsling eller økning i klimapåvirkning. Det er det som kalles en skogtakseringsmodell som forutsetter faste vekstkurver. I virkeligheten vil du oppleve tørke, barkbilleangrep, tidvis for mye hogst, og det som tidligere var et sunt karbonlager, kan da bli en utslippskilde. Du kan rett og slett ikke garantere at skogsluket kommer til å oppføre seg slik du tror den vil i modellen.

– Hold det unna regnskapet

– Så bedre å bare telle og rapportere, men holde det unna klimamålene?

– Ja. Selv om du kan argumentere overbevisende for begge deler. EU sier at vi kan beholde forvaltet skog i regnskapet, men ligge unna uforvaltet land. Å bokføre det forvaltede arealet kan stimulere landene til å beskytte det. Men i Europa finnes det lite uforvaltet land. I Canada og Russland er det derimot store mengder. Og så finnes det dem som argumenterer for at man bør pålegges å rapportere utslipp på uforvaltet land også.

Det siste er jeg enig i. Men man havner på skråplanet når man begynner å bokføre det, slik EU vil med sine forvaltede skoger. Tenk hvis Canada sier: OK, da begynner vi å telle våre skoger, forvaltede og ikke, inn mot klimamålet. Det ville blitt et stort karbonsluk. Noen land hevder til og med at de allerede er karbonnøytrale, fordi de har så mye skogopptak. Hvis Europa kan gjøre det, hvorfor ikke Brasil? Eller Kongo? Globalt vil skogsluket kompensere for om lag 25 prosent av totale utslipp.

Tanken med å regne det inn er at landene vil føle seg forpliktet til å forvalte det sunt. I prinsippet et godt insentiv, helt til det brukes til å kompensere for fossile utslipp og ikke løse klimaproblemet. En bedre strategi er å holde fossile utslipp helt adskilt fra skog- og arealbruksutslipp. Med egne mål og insentiver. EU gjør til en viss grad det, der utslipp fra skogs- og arealbrukssektoren har et eget mål, men fortsatt brukes til å kompensere for fossile utslipp.

– Til slutt: Noe av problemet med dette er også at det ikke finnes noen universell regnskapsmetode for denne sektoren?

– Det finnes ingen konsistent metodikk for å estimere utslippene fra forvaltede arealer, nei. Det er en hengemyr. Det er fort gjort å bli revet med av dette forvaltede arealet som land rapporterer fra og overtolker, fordi hvert land gjør det annerledes. Det hjelper ikke å vite at man har 40 land som rapporterer på disse utslippene når de bruker 40 ulike metoder og får resultater som ikke er sammenlignbare.