Ny forskning: Enda raskere oppvarming i Arktis
Forskere har tatt i bruk observasjonsdata som ikke tidligere er brukt i forskning. Det har gitt noen oppsiktsvekkende funn.
Inntil nylig var det et mantra blant klimaforskere at oppvarmingen i Arktis gikk dobbelt så raskt som i resten av verden. Så, sent på året i fjor, slo forskere ved NASA fast det mange av kollegene deres hadde hatt en mistanke om: De hadde bommet med en faktor på to. Oppvarmingen i Arktis går fire ganger raskere enn gjennomsnittet på kloden.
Hovedforfatter:
Ketil Isaksen, seniorforsker ved Meteorologisk institutt.
Referanse: Isaksen, K., Nordli, Ø., Ivanov, B. et al. Exceptional warming over the Barents area. Sci Rep 12, 9371 (2022). https://doi.org/10.1038/s41598-022-13568-5
Seniorforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt kunne allerede for tre år siden vise at oppvarmingen på Svalbard hadde gått enda fortere – seks ganger raskere enn gjennomsnittet. Nå har han sammen med kolleger ved Meteorologisk institutt og i Russland analysert noen datasett fra andre deler av det nordlige Barentsområdet som ikke har vært brukt i forskning før, og sett på utviklingen over et større område. Resultatene er publisert i Nature-tidsskriftet Scientific Reports, og har blitt omtalt blant annet i The Guardian.
<2°C: – Hva handler dette om?
Ketil Isaksen: – Å få tallfestet de store endringene i lufttemperatur over det nordlige Barentshavet siden 1981 og hvordan endringene i havis er koblet til dette. For første gang har vi fått mulighet til å studere temperaturtrender fra temperaturobservasjoner gjort nord og øst på Svalbard.
På Svalbard er mesteparten av kunnskapen vår om utviklingen i lufttemperatur basert på observasjoner fra de vestlige og sørlige delene av Svalbard. Så vidt vi vet, har temperaturutviklingen fra observasjoner av de nordlige og østlige delene av Svalbard ikke vært studert.
Vi hadde tre målsetninger: For det første å etablere et datasett av høy kvalitet som dekket det nordlige Barentshavet. For det andre å studere oppvarmingen i denne regionen. Og for det tredje studere sammenhengen mellom endringer i havisen og lufttemperaturen.
Temperaturdata fra 40 år tilbake
– Hva gjorde dere?
– Vi har analysert temperaturendringene gjennom de siste 40 årene basert på et nytt og omfattende datasett fra værstasjoner på øygruppene Svalbard og Frans Josef Land. Dette datasettet har en helt unik geografisk dekning. Det strekker seg også lengre tilbake enn det som har vært brukt av forskere tidligere.
Blant annet er dataseriene fra våre stasjoner på Karl XII-øya, Verlegenhuken og Edgeøya nå forlenget tilbake med 10-20 ekstra år. Fra siste halvdel av 1980-årene etablerte MET flere automatiske værstasjoner på perifere steder på Svalbard. Data fra disse har i vesentlig grad vært nyttet i observasjonstjenesten. Offisielt har derfor Meteorologisk institutt verken lagret eller foretatt etterkontroll av disse før nye stasjoner kom opp i 2010.
Få alle ekspertintervjuene i innboksen
I Ekspertintervjuet prater vi med forskere og andre fageksperter om temaer som er relevant for klimakrisen og det grønne skiftet.
Disse dataene har vi sammenliknet med andre temperaturdata, og analysert temperaturtrendene mot variasjon i havisen og satellittdata over overflatetemperaturen i havet.
– Hva fant dere ut?
– At oppvarmingen over det nordlige Barentshavet er opp mot dobbelt så stor som hittil kjent. Temperaturøkningen målt ved lokale værstasjoner nord og øst på Svalbard er opptil 2,7 °C per tiår. Oppvarmingen der er dobbelt så stor i forhold til hva som er registrert på Svalbard hittil, altså fra de vestlige og sørlige delene.
Det nordlige Barentsområdet varmes dermed opp fem til syv ganger det globale gjennomsnittet. Temperaturøkningen ser ut til å være enda sterkere koblet til den store reduksjonen av havis i forhold til hva tidligere studier har vist.
– Et forvarsel om hva som kan skje i resten av Arktis
– Hva innebærer dette?
– I tillegg til å gi oss ny kunnskap om hvor stor oppvarmingen i Barentsområdet faktisk er, gir studien også ny innsikt i hvordan de store endringene i havisdekket har forsterket oppvarmingen i dette området.
Oppvarmingen i den nordlige Barentsregionen er et forvarsel om hva som kan skje i resten av Arktis. Dette er en region der vi har sett den største reduksjonen av havis om vinteren i Arktis. Det påvirker økosystemer, dyreliv og menneskeliv i regionen.
– Hva bør vi gjøre videre?
– Denne studien gir oss ny kunnskap om hvor raskt deler av Arktis nå varmes opp og endres. En stor del av endringene vi observerer for temperatur og havis, er forårsaket av oss mennesker. For å hindre de mest alvorlige klimaendringene og at endringene i Arktis kommer helt ut av kontroll er vi nødt til å følge FNs klimapanels råd om umiddelbare kutt i klimagasser. Utslippene må nå toppen i løpet av de neste årene, og deretter gå kraftig ned.
Får vi en enda kraftigere økning i temperaturen, vil det fremskynde issmeltingen, som igjen vil føre til enda større havnivåstigning globalt. Det kan også endre de store temperatur- og nedbørsmønstrene og påvirke ekstremvær over hele den nordlige halvkulen.