FYSISK RISIKO

Mer ekstremvær kan gi økte skader i skogen. Stormer kan gi
skader i form av ødelagt skog. Samtidig innebærer hetebølger at risikoen for
store skogbranner øker.

Våtere og varmere klima, med varmere vintre, øker også
risikoen for råte og angrep fra skadedyr. Dette vil kunne ha stor betydning for
verdien av en skog eller skogseiendom.

Men varmere klima gjør også at skogen vokser raskere og
trekker høyere mot fjells.

OVERGANGSRISIKO

Politikk og reguleringer

Både det nasjonale, europeiske og globale nivået er viktig
når de politiske rammene rundt skogbruket og bruken av bioenergi blir lagt.

Hvordan skog og bioenergi «bokføres» i klimaregnskapene er
en stor og viktig diskusjon med både faglige og politiske innslag.

I henhold til FNs regler for bokføring av klimagassutslipp oppfattes all bruk av biomasse til energiformål som utslippsfri. Bakgrunnen for regelverket er at bioenergi er en del av den naturlige karbonsyklusen.  

En tilgrensende problemstilling er spørsmålet om EUs regelverk for bokføring av utslipp og opptak av klimagasser i skog. Norge har oversendt sin "referansebane for skog" til EU som en del av avtalen om utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor, men ikke fått den endelig godkjent. Denne referansebanen indikerer hvor mye som kan hugges frem til 2030 uten at det registreres som utslipp av klimagasser etter EUs regelverk.

Det er ofte betydelig faglig og politisk uenighet rundt spørsmål om hvordan utslipp fra skogbruk og bioenergi bokføres. Når klimarisikoen for skogbruk og bioenergi drøftes er det viktig å ha i mente at dette regelverket setter viktige politiske rammer rundt bruken av bioenergi, og at endringer vil kunne få stor innvirkning.

Bioenergi vil normalt være dyrere enn sine fossile
konkurrenter, men energivarer vil nesten alltid være det minst verdifulle
produktet når en tømmerstokk foredles. Trevarer og kjemiske produkter vil ha
større verdi.

Men til energiformål vil politisk støtte – avgifter,
subsidier og reguleringer – svært ofte være avgjørende for om skogsbasert
råstoff skal kunne konkurrere med fossile råvarer. Samtidig er politikkens
utforming også styrende når det gjelder bruken av for eksempel palmeolje til
biodrivstoff.

Hele denne sektoren vil derfor være sterkt eksponert mot
endringer i politikk, både på internasjonalt og nasjonalt nivå.

Tilsynelatende små avgiftsendringer kan forandre økonomien i
for eksempel et biodrivstoffprosjekt. Samtidig vil CO₂-prising fremme bruk av
bioenergi så lenge bruken oppfattes å være utslippsfri.

Teknologi

Bioenergiens plass i et fremtidig energisystem er sterkt
knyttet til utviklingen av andre klimateknologier. Hvis det aller meste av
transportsektoren elektrifiseres ved hjelp av batterier og hydrogen, hva blir
det igjen av «plass» til forbrenningsmotoren og dermed til biodrivstoffet?

Teknologiutviklingen i transportsektoren vil dermed være en
viktig faktor for aktører i denne næringen. Dette gjelder elektrifisering, men
også forholdet mellom biogass og biodiesel. Biogass har mange fordeler mot
biodiesel, men fordrer at busser og maskiner byttes ut.

Marked

Ressurstilgangen, både nasjonalt og globalt, vil være et
sentralt spørsmål å vurdere. Det er mye biomasse i form av rest- og biprodukter
som utnyttes dårlig. Globalt kan biomasse etter hvert bli en knapphetsfaktor,
avhengig av hvor mye som blir tatt i bruk til energiformål. Bruk av bioenergi
med karbonfangst fremholdes som en mulig teknologi for å oppnå såkalte
«negative utslipp».

Biobaserte produkter kan på svært mange områder erstatte
produkter som i dag i hovedsak er basert på fossile kilder. Plast er et
eksempel.

Etterspørselen etter biobaserte produkter – der råvaren er
fornybar og ikke fossil – kan antas å være tjent med strengere
klimareguleringer. Dette gjelder både trevarer i bygningssektoren og bruk av
biomasse til energiformål. Mer bruk av tre i bygninger og andre konstruksjoner
er en mulighet for denne sektoren.

Her ligger gode muligheter for biobasert industri, men det er ikke slik at biobaserte produkter alltid vil ha lavere klimaavtrykk enn fossile. Dette er et krevende terreng å manøvrere i.

Omdømme

Bioenergiens omdømme er knyttet til de politiske spørsmålene
som er vist til over. Diskusjonen om bruk av palmeolje i biodiesel kan bli en
trussel mot bioenergi som sådan.

Debatten om skogvern versus hogst er også en faktor som kan påvirke skogbruket og bioenergiens omdømme.