Menneskeskapt og naturlig: Den globale karbonsyklusen som vist her består av naturlige (blått) og menneskeskapte (oransje) komponenter. Tallene for menneskeskapte påvirkninger gjelder gjennomsnittet i 2005–2015. Nedenfor forklares de enkelte nummererte punktene i figuren.
Frem til i dag har menneskelig aktivitet sluppet ut mer enn 2000 gigatonn (Gt) CO₂ til atmosfæren. Omtrent halvparten av dette har blitt absorbert i havet og av biomassen på land. Uten disse lagrene ville nivået av karbondioksid i atmosfæren vært mer enn 100 ppm høyere enn den nåværende observerte 400 ppm.
Derfor fungerer både land og hav som en buffer mot økning av karbondioksidmengden i atmosfæren, og bremser temperaturøkningen grunnet CO₂.
Karbonbudsjettet for atmosfæren, landjorden og havet er representative for de siste årene og er hentet fra Global Carbon Budget 2016.
1. Atmosfæren: I dag er det rundt 3117 gigatonn (Gt) CO₂ i atmosfæren, omtrent 955 Gt mer enn i før-industriell tid. Denne økningen i atmosfærisk CO₂ er av de viktigste årsakene til de pågående klimaendringene.
2. Atmosfærisk CO₂ blir kontinuerlig tatt opp av økt skog og plantevekst gjennom fotosyntesen, hovedsakelig om sommeren. Om vinteren dominerer respirasjonen, og mesteparten av CO₂-mengden som er bundet opp blir tilbakeført.
I dag tar økt skog og plantevekst opp rundt 11 Gt mer CO₂ årlig sammenlignet med førindustriell tid.
3. Utveksling av karbon mellom havet og atmosfæren skjer fordi CO₂ er en gass som er løselig i vann. Høyere andel av karbondioksid i atmosfæren fører til at mer CO₂ løses opp i havet, en prosess som igjen fører til havforsuring.
Karbon tilsvarende rundt 5500 Gt CO₂ ligger lagret i den nordlige permafrostregionen. Dette er mer enn tre ganger så mye karbon som i den landbaserte vegetasjonen, eller rundt 150 år med dagens menneskeskapte CO₂-utslipp.
