Klimatoppmøtet i Glasgow tok oss noen viktige skritt videre, men gjorde det også klart; FN løser ikke klimakrisen for oss. Det er det vi som må gjøre. Med hver beslutning vi tar fremover, må vi velge det som kutter utslipp, skaper jobber og tar vare på naturmangfold.

Aker Offshore Wind utvikler primært anlegg for havvind på dypt vann. Vi har høye ambisjoner for å utvikle en bærekraftig havvindbransje, gjennom vår portefølje av prosjekter og prospekter på tre kontinenter. I vår bærekraftspolicy har vi vedtatte mål om å bidra positivt til klima, naturmangfold, lokalbefolkning og verdiskaping der vi er til stede. Men hvordan gjør vi det?

Klimaløsning i mer enn én forstand

Det skal bygges mye havvind fremover om vi skal ha sjanse til å nå målene i Paris-avtalen om å stanse på 1,5 °C-oppvarming. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) må vi bygge 80 gigawatt i året det neste tiåret. Til sammenligning var det installert rundt 32 gigawatt til sammen i verden ved slutten av 2020. Disse prosjektene vil være vesentlige bidrag til å fase ut bruken av fossil energi.

Men store industriprosjekter kommer også med noen utslipp når vindparkene skal produseres, installeres og vedlikeholdes. Nesten 90 prosent av utslippene fra en vindpark kommer før turbinene begynner å snurre. De må vi kutte når vi kjøper stålet, sementen, turbinene og andre komponenter.

Under klimatoppmøtet lanserte World Economic Forum sammen med USAs klimautsending John Kerry «First Movers Coalition», hvor Aker ASA er blant grunnleggerne. Målet med koalisjonen er å samle innkjøpsmakt for å skape en etterspørsel etter klimaløsninger i stor skala. Utslippsfritt stål og sement er blant løsningene koalisjonen har forpliktet seg til å kjøpe inn.

Det er akkurat denne typen samarbeid vi trenger for å sikre at klimaløsningene vi bygger, også kutter egne utslipp og bidrar til å skalere opp andre grønne industrier. I Aker Offshore Wind skal vi jobbe med å kutte utslipp i alle deler av vår egen leverandørkjede. Vi skal jobbe oss forbi «netto null», og strekke oss for å komme så nært null utslipp som mulig.

Naturkrisen og klimakrisen henger sammen, og må løses sammen

I havet har en kombinasjon av klimaendringer og overforbruk av ressurser satt svært mange arter under press. Alle land står i denne samme utfordringen om å bygge nye løsninger raskt, men ivareta natur samtidig. Det har finansbransjen lagt merke til.

Banken HSBC har lansert en ny indeks for selskaper som bidrar positivt til å ivareta biologisk mangfold. Tidligere i år gjorde børsen i New York det samme da den etablerte en egen investeringsklasse for «Natural Asset Companies».

Til neste år kommer det også en egen «Task force for Nature related Financial Disclosure» som skal måle selskapers arbeid med naturrisiko, slik det alt finnes en «Task force for Climate related Financial Disclosure» for klimarisiko.

Å beskytte naturen har en viktig egenverdi, og altså i økende grad også en finansiell verdi for investorer og banker. Derfor leter vi etter løsninger som kan bidra til å beskytte og restaurere økosystemer, i tillegg til å jobbe med å redusere påvirkningen fra våre egne operasjoner.

Kan vi plante tareskoger eller sette opp kunstige rev innenfor områdene til en havvindpark? Hvilke effekter vil det ha? Det er blant spørsmålene vi jobber med å finne ut av, i samarbeid med flere norske forskningsprosjekter. I California bygger vi en digital tvilling av prosjektet vårt hvor vi samler miljødata og bruker dem til å utvikle en park som i størst mulig grad er tilpasset behovene til arter i området.

Å bruke digitalisering for å forstå og redusere naturpåvirkning er et viktig satsingsområde for oss, hvor vi kan trekke på kompetansen til andre selskaper i Aker-gruppen.

I en sirkulær økonomi finnes det ikke avfall

Et annet viktig satsingsområde er sirkulær økonomi. Å redusere uttaket av nye naturressurser er avgjørende både for å kutte utslipp og stanse tapet av natur. I tillegg kan det skape helt nye forretningsmuligheter. Dette jobber vi med i samarbeid med universitetet i Strathclyde.

Et blad fra en vindturbin som har nådd slutten av sin levetid, vil i dag brennes eller graves rett ned i bakken. Sammen med den europeiske bransjeforeningen Wind Europe har vi tatt til orde for et forbud mot denne praksisen.

Men løsningene på avfallsproblemet finnes ikke i dag. Det vil vi gjøre noe med, og i Skottland etablerer vi nå den første pilotfabrikken for resirkulering av vindturbinblader. Metoden vi nå ønsker å skalere opp og gjøre kommersielt tilgjengelig, er unik. Glassfibertrådene i turbinbladene resirkuleres slik at de kan brukes til nye produkter, som for eksempel i båter. Får vi det til, kan vi ikke bare redusere avfallsmengden fra havvindbransjen, som er forventet å nå to millioner tonn globalt innen 2050, vi kan resirkulere alle glassfiberprodukter som ellers havner rett på fyllingen.

Målet vårt er null avfall. Da trenger vi løsninger som gjør dagens avfall om til nye ressurser. Et område hvor vi trenger nye løsninger, er sjeldne jordmetaller. Både miljømessig og sosial bærekraft er under kraftig press i gruvenæringene. Samtidig kastes det ufattelige mengder elektronikk hvert år som inneholder viktige og sjeldne materialer. Havvindbransjen er en av de næringene som er avhengig av tilgang på slike metaller, og hvor etterspørselen kommer til å øke i takt med de høye ambisjonene for utrulling av fornybarløsninger. Vi må jobbe med våre leverandører for å finne løsninger for den bransjen.

Brukte metaller må brukes igjen. Å kaste natur blir aldri bærekraftig.

Bærekraft er et konkurransefortrinn

Det holder ikke lenger å bygge fornybar energi, du må gjøre det på en måte som tar vare på natur og kutter utslipp i hele prosjektet, hvis du vil ha tilgang på grønn finansiering fremover. Det har EU-taksonomien gjort klart.

Selskaper som danske Ørsted kan hente inn over to milliarder dollar i gunstige grønne lån fordi de de har troverdige mål om å bygge helt utslippsfrie prosjekter innen 20 år, og fordi de inkluderer naturbaserte løsninger i prosjektene sine.

Så langt har finansbransjen drevet frem nye krav til bærekraft. Men vi ser at også i kampen om nye lisenser kommer de mest bærekraftige til å stille sterkest i konkurransen. Frankrike har begynt å måle prosjekter på miljø alt i første konkurranserunde, for å redusere konflikter og risiko.

Med nærmest ukentlige nyheter om nye havvindutlysninger i stadig nye land, forventer vi at miljøkriterier kommer til å bli et sentralt element å konkurrere på fremover. Hvis norske selskaper skal vinne frem, i hele leverandørkjeden, så må vi ruste oss for det her hjemme.

Så hva med Norge, da?

Norge er et viktig marked for oss. Vi ønsker å utvikle vindparker både på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Men like viktig er det at vi ønsker å bruke erfaringer fra det norske markedet til å ta med oss norske leverandørbedrifter ut, og inn i konkurransen i andre land hvor vi er til stede. Sånn kan vi bygge ny verdiskaping og kompetanse i Norge, og legge til rette for en ny eksportnæring basert på norsk kunnskap om havet.

En av måtene å gjøre det på er å inkludere innovative løsninger for klima og natur i de norske prosjektene våre. Men vil selskapene få uttelling for det i søknadsrundene når havvindkonsesjonene skal tildeles? Det er uklart nå.

Norge har alle forutsetninger for å gjøre bærekraft til vår største konkurransekraft – men bare om vi stiller krav til en bærekraftig utvikling på vår egen sokkel.