”Er det bedre å brenne kull enn tre?”, spurte skogsindustriens Erik Lahnstein forsker Bjart Holtsmark fra SSB. Forskeren fikk ikke svart, og Lahnstein virket som han hadde fått inn et avgjørende poeng.

Jeg fulgte debatten om palmeolje i biodrivstoff med Ingunn Solheim. Den ble intenst og til dels vanskelig å følge, og jeg ble ikke særlig mye klokere. Hva debatten likevel viser er at bruk av biomasse ikke er uproblematisk med hensyn til effekt på klima og miljø.

Kull er "verstingen"

Lahnsteins noe retoriske spørsmål fikk meg til å tenke litt på premissene for debatten. Det man debatterte var flytende drivstoff, og derfor kom kanskje kull-spørsmålet litt overrumplende på forskeren. Det var neppe bruk av kull han hadde forberedt seg på.

Det er ingen tvil om at når vi bruker kull, kortslutter vi det lange karbonkretsløpet når vi henter karbon fra flere millioner gammelt plantemateriale og brenner det. Det er heller ikke tvil om at av de fossile energibærerne er kull ”verstingen”. Utslipp av karbondioksid fra kullfyrte kraftverk har bidratt betydelig til økt konsentrasjon av CO2i atmosfæren. Slik sett er det lett å tenke at forskeren kanskje diskrediterte seg ved ikke å kunne svare kort og konsist på et så åpenlyst enkelt spørsmål.

Men er det så enkelt? Om vi brenner trematerialer istedenfor kull for å produsere elektrisk strøm, er avgassen også karbondioksid. Det er også slik at det per kWh elektrisk strøm produsert, blir utslippene høyere sammenlignet med kull. Når vi brenner trematerialer, griper vi inn i det korte karbonkretsløpet. Vi henter karbon som trærne i løpet av 50 til 100 år har bygget opp.

Å brenne tre er ikke bedre

I det naturlige karbonkretsløpet ville det ha skjedd en langsom nedbrytning av døende tremateriale hvor noe av det bundne karbonet frigjøres til atmosfæren. Når treet brennes som flis eller pellets, frigjøres all bundet karbon umiddelbart til atmosfæren som karbondioksid.

De fleste erkjenner at avhengig av hvor hurtig vi kan erstatte trematerialet som er høstet, vil konsentrasjonen av CO2i atmosfæren i en periode øke ved bruk av trevirke til energiformål sammenlignet med utslipp fra produksjon av samme mengde energi fra fossil fyrt kraftverk. Denne perioden, som kan strekke seg fra 10 til mer enn 50 år, er avhengig av hvor gammelt og grovt trevirke som blir brukt og hvor aktiv skogforvaltningen er.

Da er vi ved poenget. Dersom vi skal lykkes med å begrense global økning av temperatur til 2 grader C, viser de fleste prognoser at utslippstoppen må nås innen ett tiår. Da blir det ufornuftig å velge en energibærer som øker drivhusgasskonsentrasjonen i en kritisk periode. Det blir som å la et nesten fullt vannglass stå ute i regnet. Du risikerer at regnvannet fyller glasset og innholdet renner over kanten før solen kommer og starter fordampningsprosessen. Regn er jo fordampet vann som inngår i vannkretsløpet.