Tvilsom forskningsprioritering
I statsbudsjettet for 2017 velger regjeringen å investere 100 ekstra millioner i DEMO 2000, et forskningsprogram som er særlig rettet mot oljeindustrien og markedet. Det er samme økningen som i fjor, og gir en total pott på 170 millioner kroner.
Fornybarprogrammet ENERGIX, som ifølge departementets er nettsider «sentral i regjeringens arbeid med omstilling og grønn vekst» får en økning på 35 millioner kroner – altså kun en tredjedel av økningen til petroleum. Spørsmålet melder seg: Trekker regjeringens forskningsstøtte i riktig retning?
Har allerede sprengt karbonbudsjettet
Vi vet at verdens karbonbudsjett er lite, og har blitt betydelig mindre hvis vi skal ta 1,5-gradersambisjonen i Paris-avtalen på alvor. 68 prosent av allerede kjente ressurser må bli liggende hvis vi skal ha sjanse til å holde oss innenfor togradersmålet, ifølge Oil Change Internationals siste rapport. Tallmaterialet kommer fra Rystad Energy, og viser hvilken utfording vi står ovenfor. Skal vi begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må så mye som 85 prosent av ressursene bli i bakken, og selv da er det bare en 50 prosent sjanse for at det oppnås.
Problemet er at det allerede er funnet og investert i nye gruver, oljebrønner og gassfelt som langt overgår dette budsjettet. Selv om alt av kull blir i bakken, er oljen og gassen som allerede er planlagt utvunnet mer enn verden tåler.
For å si som Greg Muttitt i Oil Change International under en konferanse om fossil energi i Oxford nylig: «When in a hole, stop digging.»
Rapporten deres anbefaler at vi ikke skal bygge ny infrastruktur for utvinning og transport av fossil energi, og at en rettferdig omstilling og styrt avvikling av fossilindustriene skal prioriteres.
Er ikke føre-var
Det er her forskningsprioriteringene kommer inn i bildet. Kan regjeringen virkelig hevde at den følger føre-var-prinsippet som er nedfelt i regjeringserklæringen når den bevilger midler ment til å styrke petroleumsforskningen?
I sin vurdering av petroleumsforskning i 2014, pekte de Nasjonale komiteene for forskningsetikk (NENT) på at bevilgende myndigheter sammen med institusjonene har et særlig ansvar for å ivareta forskningsetiske hensyn.
NENT etterlyste større refleksjon rundt hvordan føre-var-prinsippet henger sammen med situasjonen vi står ovenfor, også fra departementenes side, og skrev at «prioriteringer mellom forskning på ulike energikilder må kommuniseres åpent.»
