Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Danmark: Status for den grønne omstillingen – og hvordan den henger sammen med Europas energi-uavhengighet.
• Havvindens rolle: Kraften fra storstilt utbygging av havvind i Nordsjøen må brukes til å avkarbonisere industri, varme og transport i Europa, fremholder Christian Ibsen.
• Forpliktelse: Norges kabel-brems i Skagerrak skaper bekymring – er Norge forpliktet på felles tenkning om energiforsyningen?

• Etterslep-nytt: Dette er årsakene til at EU-rettsaktene hoper seg opp for Norge.
• Prishopp på CCS: Karbonfangst og -lagring blir dyrere enn antatt, sier tyske forskere.

Vil bruke vindkraften til å avkarbonisere Europa

Nyheten: Et tett sammenvevd europeisk energisystem er avgjørende for å avkarbonisere Europa, og vil gi mer igjen for de store pengene som nå investeres i havvind og annen fornybar kraft, lyder budskapet fra Concito-direktør Christian Ibsen.

Bakgrunn: Ambisjonen om å være et grønt foregangsland er forankret i Danmarks klimalov. Å gå foran innebærer å ta ansvar for å redusere klimagassutslipp, men samtidig gir det muligheter, fremholder Ibsen: Det dreier seg om være den som utvikler klimateknologiene og høster fruktene av grønn vekst.

I et bredt intervju med Energi og Klima gjør Ibsen opp status for Danmarks energiomstilling og trekker linjene til den europeiske omstillingen og de globale geopolitiske konsekvensene. Et hovedpunkt er behovet for å knytte Europas kraftsystem tettere sammen. Les hele intervjuet med Christian Ibsen her.

– For at det skal bli god økonomi i havvind, må den grønne strømmen ha avtakere. Det vil si at det må elektrifiseres i alle sektorer, og det må skapes mye bedre utenlandsforbindelser til omkringliggende land, for å fordele strømmen når man har den, sier Ibsen.

– Vindkraften må brukes til å avkarbonisere i Europa, det vil si i Nederland, Belgia, England, Tyskland, Polen. Og slik bør Norge også tenke, sier han.

Norge og kablene: Det er bekymring i Danmark over at den norske regjeringen ikke ønsker å fornye Skagerrak 1 og 2-kablene som har nådd sin tekniske levetid, fremholder Ibsen.

– Det ses som et uttrykk for manglende forpliktelse til en felles tenkning om el-forsyningen og energiforsyning, sier han.

– Det er ikke bra for det europeiske energisystemet hvis Norge begynner å tenke annerledes om dette. Det er det absolutt bekymring for, og etter min mening burde det være et langt høyere politisk fokus på det. Det vil fordyre omstillingen, slår Ibsen fast.

Utslippsambisjoner: Danmarks klimamål om 70 prosent utslippskutt innen 2030 er innen rekkevidde. I 2035 kan vi klare 85–90 prosent, mener Concito.

Det store bildet: Concito-direktøren peker på en fersk analyse som viser at hvis EU leverer på klimamålet for 2040, så kan importen av fossil energi reduseres radikalt. Slik kan EU bli energiuavhengig – og på sikt en grønn «elektrostat».

– Jeg tror det som skjer, er at Europa er i gang med en prosess som handler om å finne sin plassering mellom Kina, som er så konkurransedyktige at europeisk industri innen grønne teknologier blir lagt ned, og et USA som man ikke lenger kan regne med, sier Ibsen.

Vil du gå dypere? Aktuelle bakgrunnsdokumenter:

• Klimarådet: Indikatorer for Danmarks klimapolitikk.
• Den grønne trepart: Den historiske avtalen om utslippskutt og omlegging av dansk landbruk.
• Klimamål 2035: Regjeringens forslag til nytt klimamål – ennå ikke vedtatt i Folketinget.
• Elektrifisering: Rapport fra Concito om elektrifisering av Europa.
• Energiø Bornholm: Fersk avtale mellom Danmark og Tyskland.
• Nordsjø-satsingen: Nordsjølandene bekrefter massiv utbygging av havvind.

Norge og EU: Etterslep-forklaring og Arktis-debatt

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

Forskere: Årsakene til EØS-etterslepet er hovedsakelig politiske

EØS-etterslepet overgår rekord fra 2021

• Podkast: Norge setter somlerekord

Vil blokkere norsk gruvedumping fra Brussel

Støre: EU må revurdere fossilmoratorium i Arktis

Møtte von der Leyen – ba om mindre «bombastisk» avvisning av olje og gass i Arktis

Analytiker: Norske gassplaner for Barentshavet risikerer å bli et tapsprosjekt

• Bergen og digitalt 13. mars: Klimafrokost med EU-korrespondenten. Påmelding her.

Høringer, Europautvalget, status EU og energi

Stortingets europautvalg: Møte 27. januar: Tema bl.a. EUs handels- og industripolitikk. Les referat.

Status EU og energi: Spesialutsending for energi ved den norske EU-delegasjonen i Brussel Johan Vetlesen har laget en statusrapport om aktuelle energisaker i EU-systemet.

EU-høring: EU Arctic Policy – update. Frist 16. mars.

Høring: REMIT-forordninga (2024) – integritet og openheit i energimarknadene. Frist 20. mars.

Høring: Forslag til forskrift om justering av karbonpris ved innføring av varer til EØS (CBAM-forskriften). Frist 27. mars.

EU-høring: EUs klimarammeverk etter 2030. Frist 4. mai.

EU-høring: Karbonkreditter for EUs klimamål i 2040. Frist 4. mai.

Fra tankesmier og forskning: Prishopp på CCS

– CCS blir mye dyrere: Å fange, transportere og lagre CO₂ vil koste mellom 150 og 300 euro per tonn, ifølge en analyse fra de tyske tankesmiene Agora Industrie og Öko-Institut. Kostnadene ved eksisterende og planlagte prosjekter er minst 50 prosent høyere enn før antatt. Karbonfangst og -lagring (CCS) vil kreve en høyere pris på CO₂-utslipp, og statsstøtte for å bygge infrastruktur, ifølge rapporten.

Energisikkerhet – ti ting å lære av Ukraina: En ny rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) peker på ti ting resten av verden kan lære av Ukraina for å bedre motstandsdyktigheten i sitt eget energisystem. Blant rådene er sterkere fysisk beskyttelse av infrastruktur, lagre utstyr og prioritere desentralisert energiproduksjon.

Notert: Kvotemarkedet i spill, 2040-målet vedtatt

Det knaker i bærebjelkene: Ledende europeiske politikere ytrer nå åpen kritikk av EUs kvotemarked, unionens viktigste klimapolitiske verktøy. Blant kritikerne er Tysklands forbundskansler Friedrich Merz. Podkastvert Kirsten Øystese og EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin analyserer situasjonen i en fersk podkast. Les også bakgrunn: Fransk-tysk tautrekking splitter Europa i søken etter økonomisk makt.

Kan EU endelig klare å strupe Russlands olje- og gassinntekter? Fire år etter fullskalainvasjonen av Ukraina importerer EU fortsatt betydelige mengder russisk olje og gass, og medfinansierer dermed krigføringen. Bédos Ulvin går gjennom status og ser på om den kommende 20. sanksjonspakken kan gjøre en forskjell.

Mer energi fra Algerie: EU-kommisjonen vil samarbeide mer med Algerie, blant annet for å redusere nettopp avhengigheten av russisk gass.

Vil blokkere norsk gruvedumping fra Brussel: EU-parlamentariker Emma Fourreau dro til Repparfjorden i Finnmark for å stanse utbyggingen av en kobbergruve, midt i kalvingsområdene til reinsdyrene.

2040-mål endelig vedtatt: Europaparlamentet stemte 10. februar for avtalen med Ministerrådet (medlemslandene) om EUs nye klimamål for 2040. 413 representanter stemte for og 226 imot. Dermed kan endringene i EUs klimalov tre i kraft. Klimagassutslippene skal reduseres med 90 prosent innen 2040 sammenlignet med nivået i 1990. Inntil 5 prosent av kuttene kan tas ved kjøp av kreditter i land utenfor EU. Det åpnes for at målet kan revideres i tiden frem mot 2040.

Nye data: Les i vår Data-seksjon om varmepumpe-salg, grønne investeringer i 2025, elbil-andelen i Europa og at vind og sol leverte mer kraft enn kull og gass i 2025.

Kalender: På dagsordenen fremover

26. februar: Brussel (ubekreftet): EU-kommisjonen legger frem lovforslaget «Industrial Accelerator Act». Skal støtte energiintensiv industri og motvirke industridød.

4. mars: Brussel: EU-kommisjonen legger frem industriell strategi for maritim sektor og strategi for havner.

6. mars: Brussel: EU-kommisjonens leder orienterer om energipriser. Besøk av direktør Fatih Birol fra Det internasjonale energibyrået.

8. mars: Delstatsvalg i Baden-Württemberg, Tyskland.*

9.-12. mars: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

10. mars: Brussel: EU-kommisjonen legger frem sak om utvikling og utbygging av små modulære kjernekraftreaktorer (SMR) i Europa.

12. mars: Webinar: Dypdykk i EUs klimapolitikk, arrangert av EU-kommisjonen.

13. mars: Bergen/digitalt: Hva skjer med klimapolitikken i EU? Klimafrokost med Energi og Klimas Brussel-korrespondent Philippe Bédos Ulvin. Se hele programmet for klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen 11.-14. mars.

16. mars: Brussel: Rådsmøte for EUs energiministre.

17. mars: Brussel: Rådsmøte for EUs miljøministre.

18. mars: Brussel: EU-kommisjonen legger frem lovforslag om innovasjon.

19. mars: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

19.-20. mars: Brussel: Møte i Det europeiske råd (EU-toppmøte).

20. mars: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

22. mars: Parlamentsvalg i Slovenia.

22. mars: Delstatsvalg i Rheinland-Pfalz, Tyskland.

25. mars: Brussel: EU-kommisjonen legger frem «strategisk veikart» for digitalisering og kunstig intelligens i energisektoren. Initiativet er del av en pakke om teknologisk suverenitet.

25. mars: Berlin: Frist for Tysklands regjering til å legge frem nye klimatiltak for å nå nasjonale klimamål.

25.-26. mars: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

12. april: Parlamentsvalg i Ungarn.

19. april: Parlamentsvalg i Bulgaria (ubekreftet).

23.-24. april: Nikosia: Uformelt EU-toppmøte.

27.-30. april: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

28. april: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

30. april: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Stortinget, Europaparlamentet, Clean Energy Wire, Europe Elects, Efta, OSSE.

*(Red. anm.: Rettelse – i januar-utgaven av nyhetsbrevet var delstatsvalg i Nordrhein-Westfalen feilaktig oppført i kalenderen 8. mars. Det riktige er delstatsvalg i Baden-Württemberg. Vi beklager).