Nyheten: Rødts landsmøtevedtok lørdag å skrote partiets tidligere standpunkt om en sluttdato for oljevirksomheten, samt å si nei til vindkraft både «på land, i fjæra og til havs».

Min analyse: Rødts vedtak om å si nei til havvind er et politisk selvskudd. Det er inkonsistent å kalle seg «industriparti» og samtidig være imot den næringen som de nærmeste tiårene kan skape flest arbeidsplasser og mest verdiskaping i de delene av industrien som står foran solnedgang – nemlig alt som har å gjøre med olje og gass.

Tankesmien Manifest, som hører til i samme politiske leir som partiet Rødt, driver et seriøst og skikkelig arbeid for å fremme grønn industri i Norge. Å samle fagbevegelse, industrikapital og miljøbevegelse til felles satsing på grønn industri er prosjektet Manifest holder på med, og her er selvsagt havvind en viktig komponent. Manifest har akkurat gitt ut en rapport skrevet av blant annet den kjente økonomen Mariana Mazzucato og hun gjester også tankesmiens konferanse om noen dager.

Det kan anføres vektige argumenter mot den svært sterke troen på stat og statsdrift Manifest tar til orde for, men den underliggende samfunnsanalysen er patent: Vi står overfor en klimakrise. Det må bygges grønn industri i Norge til erstatning for den gamle og oljegrå. Hvordan kan verdiskaping her i landet kombineres med store utslippsreduksjoner – ikke minst utenfor landets grenser?

I et slikt bilde har havvind en svært viktig plass, uansett hvordan man snur og vender på det, og uansett hvilket politisk ståsted man har. Bortsett altså fra flertallsposisjonen i «industripartiet» Rødt.

Havvind er ikke uten interessekonflikter med andre næringer til havs. All energiproduksjon har ulemper. Hvor og hvordan utbyggingene skal skje er det all grunn til å diskutere, men ikke om vi i Norge og Europa trenger mer grønn strøm.

Rødt er nå det partiet som er «mest mot» vindkraft i Norge, i konkurranse med Vidar Kleppes Demokratene på den helt andre ytterfløyen i politikken. Motstanden mot vindkraft vil sikkert trekke velgere til høsten, selv om spørsmålet om mer vindkraft på land for alle praktiske formål vil være «dødt» den neste stortingsperioden. Det kommer neppe nye store prosjekter før tidligst mot slutten av tyvetallet.

I fagbevegelsen vil vedtaket trolig svekke Rødts posisjon og styrke Arbeiderpartiet og delvis SVs plass. Men SV må passe på at partiet ikke havner i samme posisjon som utfordreren til venstre, som motstander av all fornybar kraft det er realistisk at kan bli bygd.

Det er en svært gledelig utvikling at det nærmest ukentlig presenteres planer om ny grønn industri i Norge, enten det er batterifabrikker eller hydrogenproduksjon. Fellestrekket ved disse prosjektene er at de krever svært mye grønn strøm for å kunne bli realisert. Så sier altså Rødt nei til havvind – energikilden som virkelig kan levere store volum elektrisitet til norsk industri, bidra til renere oljeproduksjon – og i samspill med våre naboland skape et nytt og fornybart energisystem i Europa. Det blir en stri tørn for Mimir Kristjansson og Bjørnar Moxnes å forsvare dette vedtaket i fagbevegelsen.

Det kan også bli stritt for Rød Ungdom å forsvare havvind-vedtaket overfor en ungdomsgenerasjon som inderlig godt vet at fremtiden er fornybar, ikke fossil og grå.

Rødts klimaprofil er svekket etter dette landsmøtet, og det er et nederlag for krefter i partiet som har arbeidet for å forbedre klimapolitikken og skjerpe partiets troverdighet i klima- og energispørsmål.

Konkurransen om klimavelgerne på venstresiden er hard. SV, MDG og Arbeiderpartiet har fått drahjelp fra Rødt i helgen.

Hva skjer fremover? Det blir spennende å følge debatten på venstresiden og i fagbevegelsen etter Rødts havvind-vedtak.