EU vil lede COP mot strøm-mål – Kan bli en bakdør for fossil

– EU holder på sine ambisjoner om å begrense klimaendringene, særlig gjennom ren elektrifisering, uttaler klimakommissær Wopke Hoekstra om EUs prioriteringer.

– Vi støtter elektrifisering over hele verden, sier kommisjonspresident Ursula von der Leyen.

Norge er allerede et av verdens mest elektrifiserte land, med 49 prosent av energiforbruket som leveres av strøm. Også Norge ønsker å støtte arbeidet med elektrifisering, i tillegg til å skaffe finansiering til bevaring av regnskog.

En utfordring med å få til en enighet om elektrifiseringsmålet kan bli hvor vidt land krever at det skal være «ren», altså utslippsfri strøm, eller ikke. Tyrkia og Australia er begge land med en relativt høy grad av elektrifisering, drevet av kullkraftverk og fossil strøm. Det samme gjelder andre store nasjoner som Kina og Japan.

EU vil forholde seg pragmatisk til denne diskusjonen.

– Vi må finne en balanse mellom ren elektrifisering og det å få med så mange partnere som mulig. Ordet «ren» kan være vanskelig for noen. Det kan finnes andre måter å formulere det på uten å si det så uttrykkelig, sier en høytstående EU-byråkrat til Energi og Klima.

Forskjellen mellom ren elektrifisering og bare elektrifisering mot 35 prosent av energiforbruket i 2035 kan være på hele 0,3 grader global oppvarming, ifølge tankesmien Energy Transitions Commission.

«Nei betyr nei» til ny klimafinansiering

EU ønsker også å presentere seg selv som en leder innen klimafinansiering.

– Vi mobiliserer klimafinansiering så alle kan høste fordelene ved den rene energiomstillingen, sier Ursula von der Leyen.

EU er sett under ett verdens største kilde til klimafinansiering, og ga i fjor 32 milliarder euro til klimakutt i andre land. I tillegg kom 9 milliarder i privat finansiering som var knyttet til de offentlige utbetalingene.

Men EU ønsker ikke å gi mer enn det unionen allerede har forpliktet seg til under klimatoppmøtet i Baku. Flere afrikanske land ledet an av Ghana har tatt til orde for at klimafinansieringen må tredobles innen 2035.

Men appetitten for nye tildelinger er omtrent lik null i Brussel, som sliter med å dekke finansielle behov på mange fronter i møte med høye energipriser, gjeld og krig i Ukraina.

– Nei betyr nei. Og jeg tror det også gjelder for medlemslandene, kommissæren og hele EU-kommisjonen, sier en EU-byråkrat i forkant av samtalene.