I 2020 snakket vi med norske forskere om alt fra dystre fremtidsutsikter til spennende klimateknologi. Se oversikten over fjorårets mest leste ekspertintervjuer – og et utvalg av våre personlige favoritter.
Vi ønsker leserne våre god jul og godt nytt år med 10 av våre mest leste og høyest anbefalte ekspertintervjuer fra 2020.
Koronakrisen, valget i USA og den stadig sintere vindkraftdebatten preget nyhetsbildet i 2020, og det samme mønsteret går igjen i de mest leste ekspertintervjuene våre. Bare se her:
Joe Bidens klimaplan var tema for årets leserfavoritt, som ble publisert 20. august. Allerede da var planen hans klar, men meningsmålingene ga på det tidspunktet Biden en større ledelse enn han til slutt vant med. NUPI-forsker Bang var imidlertid klar allerede da på at det neppe ble noen dans på roser om han ble valgt:
– Det vil bli en stor utfordring for Biden å sikre seg støtte i det polariserte amerikanske samfunnet.Guri Bang, NUPI
Bang ga også senere et ekspertintervju like før valget som gikk gjennom tre mulige utfall av valget, og konsekvenser og utfordringer ved hvert enkelt. Det er fortsatt interessant lesning, selv om ingen kunne forutsett hvilket kaos som fulgte etter at valgresultatet var klart.
Mens verden stengte grensene og mange hamstret havregryn, dopapir og antibac, løftet den pensjonerte FFI-forskeren Jan Ivar Botnan blikket og mante til samarbeid om både matvaresikkerhet og klima.
– Befolkningen øker raskt samtidig som klimaet blir varmere og mer uforutsigbart. Derfor er jeg helt sikker på at vi kommer til å få flere matvarekriser i fremtiden. Disse krisene vil også være globale, fordi det er stor internasjonal handel med mat, sa blant annet Botnan.
Mange har kanskje allerede glemt oljepriskrigen som fikk prisene til å rase rett før koronakrisen smalt for fullt. Indra Øverlands hovedpoeng var at koronakrisen viste hva som ville skje med fossilmarkedene når klimapolitikken for alvor begynner å virke:
– Det betyr ikke at etterspørselstoppen er nådd for siste gang. Men det vi ser nå ligner på det som kommer hvis vi får en effektiv klimapolitikk, sa han blant annet. Ta gjerne også en titt på dette andre ekspertintervjuetmed Indra Øverland, der han forklarer hva en klimaklubb er, og hvordan den kan redde oss.
Hvorfor skar det seg sånn i vindkraftdebatten? Ved Universitetet i Agder har de forsket på konflikten. WINDPLAN-prosjektleder Mikaela Vasstrøm ga oss en grundig gjennomgang av årsaker, konsekvenser og mulige utveier.
– I Norge er det påfallende hvordan de dominerende energisektorene våre er så gjennomregulerte, og har så veldreide rammeverk – mens det motsatte er tilfelle for vind, sa Vasstrøm blant annet.
Den bokaktuelle biologiprofessoren Dag O. Hessen ble intervjuet i vår serie «Grønn omstart», og det ble det mest delte ekspertintervjuet i 2020. Hessens hovedpoeng er at han mener en bærekraftig fremtid krever lavere forbruk av ressurser og energi, at vi må gi avkall på noe:
– I teorien er det enkelt – alle må jobbe litt mindre og være litt mer nøysomme. Et rikere liv med enklere midler, som Arne Næss sa. Jeg snakker samtidig ikke om at vi skal sitte og fryse i en tjukk ullgenser som klør og spise kald havresuppe i lyset fra en tranlampe, sa Hessen blant annet.
Våre favoritter:
I tillegg til de fem leserfavorittene, har vi plukket ut fem intervjuer som fortjener en reprise, i ikke-prioritert rekkefølge:
Midt i den verste koronatåken forsøkte daværende NHH-prorektor og økonomiprofessor, nå SSB-forskningsdirektør Linda Nøstbakken å få bevilgende myndigheter til å puste med magen og tenkte langsomt. Blant annet sa hun dette:
– Når jeg sier at oljenæringens eget forslag er en dårlig idé hvis friinntekten settes for høyt, er ikke det for å henge ut den bransjen. Jeg tror ingen næringer ville valgt optimal skattesats, som tar alle nødvendige hensyn, om de fikk bestemme skattesatsen sin selv.
I et voksende antall samfunnsdebatter, deriblant klimadebatten, er det like deler frustrerende og fascinerende å se hvordan hyggelige, smarte, flinke folk plutselig begynner å se helt bort fra forskning og fakta. Da er det bra vi har forskere som Thea Gregersen, som blant annet kunne fortelle oss dette:
– Det kan kanskje delvis forklares med det vi kaller motivert resonnement. Det vil si at informasjon, ofte ubevisst, tolkes eller vektlegges i tråd med det man ønsker å tro for å beskytte gruppeidentiteten og verdiene man har. Vi kan si at informasjonen går gjennom et ideologisk filter.
Tare vokser raskt, og har en enorm evne til å ta opp CO₂. NIVA-forsker Kasper Hancke tror tare har et uutnyttet potensial: Det er et karbonlager, det kan spises, og det kan brukes til å lage produkter vi ellers må bruke petroleum til:
– Selv har jeg tro på at vi kan dyrke tare på store arealer offshore, altså langt ut til havs, slik at dette ikke går på bekostning av arealer vi ønsker å bruke til fiske, transport, rekreasjon og annet langs kysten. Så kan vi høste det vi trenger, til mat, medisin eller dyrefôr. Restproduktene kan vi brenne i lukkede karbonfangstanlegg og deponere CO2 under havbunnen, sa han blant annet.
Dette ble årets eneste ekspertintervju om Russland, men det ble til gjengjeld et dykk inn i en verden som fungerer annerledes enn den de fleste av oss kanskje er vant med. Og det begrenser mulighetsrommet for klimapolitiske grep som fungerer greit andre steder. Eller med Korppoos egne ord:
– Hvis du er 50 år gammel og direktør for et kullselskap – hvorfor skal du bry deg om markedsbetingelsene utover 2030-tallet? Går det galt, er det jo bare et spørsmål om hvor mye du har lagt deg opp i mellomtiden.
Iskanten var et hett tema tidlig i 2020, vi publiserte en rapport om temaet i forbindelse med at regjeringen presenterte sin nye forvaltningsplan for Barentshavet. Nøyaktig hva som skjedde med iskanten og hvorfor kunne det til tider være vanskelig å ha oversikt over. Heldigvis ryddet Randi Ingvaldsen fra Havforskningsinstituttet forbilledlig opp:
– At iskanten nå har trukket seg sørover noen år, viser at det er stor variasjon, og det vil det fortsatt være. At det er naturlige svingninger på kort sikt, er ikke uventet. Det betyr ikke at den globale oppvarmingen ikke vil fortsette – det er grundig dokumentert at den vil det, sa hun blant annet.
Du finner over 50 andre artikler fra 2020 på tograder.no – og første ekspertintervju i 2021 kommer like over nyttår. Takk for følget i år!
Hellas har klart en rask utfasing av kull og ligger godt an til å nå klimamål. Men nå satser landet plutselig stort på fossil gass i partnerskap med USA. Energiekspert Nikos Mantzaris forklarer.
USA under Trump motarbeider systematisk den globale energiomstillingen. EU og Kina kunne svart med felles klimasatsing, men EU har kjørt seg fast i egne problemer, sier ekspert på klimapolitikk Ole Adolphsen.
