Hva betyr issmelting og kalving fra isbreer for havstigningen?
Fiamma Straneo på vei til en overflygning av Sermilikfjorden (på dansk Egede og Rothes Fjord), nær Angmagssalik, Grønland. Der ligger Helheimbreen, en av isbremmene Straneo har studert nøye de siste årene. Helikoptre er ofte eneste praktiske transportmiddel når isbreforskere skal gjøre arbeid i felt. Foto: D. Sutherland/Woods Hole Oceanographic Institution
Energi og Klima: – Rolling Stone snakker om «dommedagsbreen» i Antarktis. New York Times snakker om at kilometervis med is velter ut i havet, og at mange av verdens storbyer er truet. Hva er det egentlig som skjer?
Fiamma Straneo: – Jeg tror debatten om smeltingen av Antarktis er kommet litt skjevt ut. Vi vet at innlandsisen på Grønland og i Antarktis smelter, det er som forventet når klimaet blir varmere. Det vi ikke vet, er hvor lang tid det vil ta. Avhengig av hva du leser og hvem du spør, får du mer eller mindre ekstreme framskrivinger på dette feltet. Jeg tror en bedre måte å snakke om issmeltingen på er å ta utgangspunkt i dette: Vi vet ikke nok om denne issmeltingen til å regne ut bidraget til havstigningen med noen særlig sikkerhet. Det gjør det vanskelig å beregne hvor raskt havet vil stige fremover, og det er problematisk.
– Det er vel ikke nytt at det er usikkerhet knyttet til klimamodellene?
– Nei, noe vil det alltid være. Det er det forskning handler om: Jo mer kunnskap du får om noe, jo bedre modeller du bygger, desto mer reduserer du usikkerheten, men den vil alltid være der. Dette blir imidlertid ofte misforstått. I klimadebatten i USA bruker enkelte usikkerhet i vitenskapelige data til å diskreditere all forskningen på området. Dette blir helt feil: Det er ingen usikkerhet om at smeltingen skjer eller om det vil påvirke havstigningen, det vil den. Det er hastigheten vi ikke kan fastslå sikkert. Utfordringen vår nå er å redusere den usikkerheten.
– Hva er det da som har skjedd med forskningen på isen i Antarktis og på Grønland som skaper disse overskriftene?
– Vi er i ferd med å finne ut mer om hvordan smeltingen faktisk foregår. Slike isbremmer vi snakker om her, kan tape masse på to måter. Den første er intuitiv: Overflatesmelting. Varmer du luften over isbreen, smelter isen på overflaten. Dette tar modellene høyde for, med ganske høy grad av sikkerhet. Vi forstår kanskje ikke alle de fysiske prosessene 100 prosent, men vi har noenlunde kontroll på de grunnleggende av dem, og modellene fungerer.
