Høstens første #Klimafrokost ble arrangert 4. september med tema: Finansmarkedet og det grønne skiftet – hvorfor «rømmer» investorer fra olje, kull og gass? Foredragsholder var sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank1 Markets. I samtalepanelet etter innledningen deltok Jeanett Bergan (leder for ansvarlige investeringer i KLP), Terje Erikstad(finansredaktør i Dagens Næringsliv) og Eigil Knutsen(medlem i finanskomiteen på Stortinget for Ap).

Tema for samtalen var blant annet staten Norges klimarisiko inkludert eierskapet i Equinor, den store skattepakken oljenæringen fikk som koronatiltak, og faren for en grønn boble.

Du kan se opptak fra arrangementet og laste ned Andreassens PowerPoint-presentasjon på Norsk klimastiftelses nettsted.

Her er noen av poengene til Harald Magnus Andreassen:

Om at norsk oljeavhengighet er dramatisk redusert:

– Oljeavhengigheten i Norge har blitt dramatisk redusert fra 2013 til i dag. Vi ligger snart på den laveste oljeavhengigheten sett fra leverandørsiden mot økonomien. Etterspørselen fra oljesektoren er allerede redusert, den kommer til å gå ned de neste tiårene. Dette er helt håndterbart for norsk økonomi og norske selskaper.

– Staten bruker ikke oljeinntekter. Den bruker avkastningen av et fond vi har spart til, fordi vi ikke har brukt oljeinntekter. Selv uten en ny krone inn i fondet kan vi bruke like mye penger som før. Dagens velferdsnivå er ikke basert på et voksende oljefond. Skulle fondet slutte å vokse, må fremtidig offentlig utgiftsvekst dekkes av økte skatteinntekter, som overalt ellers i verden, til alle tider.

– Uten nye oljeinntekter blir ikke fondet større (om Tangen ikke tryller), men det blir heller ikke mindre – om vi holder oss til handlingsregelen over tid.

– Fastlandet vil ikke gå i minus uten oljeinntekter. Fastlandet eksporterer mindre til utlandet enn det vi skal om vi skal finansiere importen. Men tar vi med at vi per i dag «eksporterer» mye til oljesektoren, blir regnestyekket et helt annet. Leveransene som går til oljenæringen må over tid snus rundt, og kanskje lønnsomheten blir lavere enn når vi selger til oljesektoren. Men dette er høyst håndterbart for norske bedrifter.

Om oljeaksjer:

– «Sort» energi har blitt utrolig «billig». Ingen betaler så høye utbytter som oljeselskapene i prosent av aksjekursen. Eierne vil ha pengene ut.

– Oljeaksjene har blitt upopulære, og vi kan ikke forklare det med oljeprisen. Kanskje investorene tror at oljealderen ikke vil vare så lenge?

– Oljeaksjene svinger fortsatt med oljeprisen – stort sett – men på et mye lavere nivå enn før. De siste månedene har oljeprisen steget, men oljeselskapene har likevel tapt terreng i forhold til resten av aksjemarkedet. Dette er det enkleste bildet på hvor upopuære oljeaksjene er blitt.

– Ja, de tjener penger i dag, men investorene tror ikke at dette kommer til å vare. Enten tror de at oljeprisen skal ned, eller så tror de at oljeproduksjonen skal sluttes av tidligere. Verdien av oljeselskapene er jo ikke det de produserer i dag. Det er det de skal produsere om ti, 20 og 30 år som bestemmer verdsettingen i markedet.

Om oljetilførselen:

– Det trengs store oljeinvesteringer for å hindre stup i produksjonen. Angsten for stranded assets er overdrevet. Dagens plattformer blir neppe overflødige.

– Men funn som er gjort, kan bli liggende, uten å bli bygget ut. Verdien av gjenværende produksjon er avhengig av oljeprisen, de fleste oljeselskapene har skrevet ned verdiene fordi langsiktig anslått oljepris er redusert.

Om banker og investorer:

– Banker, bortsett fra de kinesiske, vil ikke lenger gi lån til kull. I økende grad ekskluderes også all annen fossil energi.

– Forvaltere som styrer 16 prosent av verdens aksjemarkeder, vil gå ut av fossil, andelen øker raskt.

– Oljeselskaper er upopulære, det er dyrt for dem å skaffe seg penger i lånemarkedet og aksjemarkedet. Oljeselskaper stiller med et konkurransehandikap i markedet når de skal skaffe seg penger basert på prisingen av oljeselskapet for å bruke pengene på grønne investeringer.

– Fornybar energi er den billigste energikilden i mange regioner.