Som ordfører i Arendal kommune er jeg opptatt av at byens barn og barnebarn skal få de samme mulighetene som min generasjon har hatt når det gjelder å kunne planlegge for en trygg og bærekraftig framtid. Gjennom kommunikasjon med fagmiljø i Arendal som GRID-senteret og Klimapartnernettverket samt egen lesning er jeg blitt klar over at dersom vi skal kunne oppnå trygghet for framtidas generasjoner, må vi gjøre noe med de menneskeskapte klimaendringene nå.

Jeg har nok kunnskap til å vite at vi trenger et grønt skifte og at handling på lokalnivået er helt nødvendig om verden skal nå globale klimamål. Som ordfører føler jeg derfor et stort ansvar for at kommunen bidrar til det nødvendige grønne skiftet. Jeg er derfor glad for at Arendalkonferansen har valgt å invitere til en nasjonal fordypningskonferanse om kommunene og det grønne skiftet 15-16 september.

I denne bloggen beskriver jeg litt av det arbeidet Arendal kommune har gjort på klimaområdet så langt. På konferansen i september er målet at vi skal inspireres til å kunne gjøre denne jobben enda bedre.

Klimanøytral kommuneadministrasjon – Arendal først i Norge

Arendal kommunes fokus på miljø startet i 1988 da kommunen bevilget forprosjektmidler til etablering av miljøinformasjonssenteret GRID-Arendal. I august 1989 ble senteret offisielt åpnet av daværende statsminister Gro Harlem Brundtland, som en norsk oppfølging til Brundtlandkommisjonens rapport.

Klimaarbeidet i Arendal startet for alvor i august 2007 da FNs miljøprogram UNEP arrangerte et møte på GRID-senteret om klimanøytralitet. Arendals ordfører Torill Rolstad Larsen som deltok på møtet gikk her inn for at Arendal, som den første byen i Norge, skulle få en klimanøytral drift etter FNs definisjon.

Etter møtet ble det satt i gang en saksutredning om hvordan Arendal kunne bli Norges første kommune med en klimanøytral drift, hva dette ville bety for kommunens utslipp av klimagasser, hva det ville bety for kommunens miljø- og klimaprofil, hvilke aktiviteter som ville bli iverksatt, og kostnader.

Klimanøytralitet ble deretter vedtatt av et enstemmig bystyre 27. mars 2008 (les saksdokumentet i sin helhet).

Klimanøytral kommuneadministrasjon betyr at:

Utslippene ned 90 prosent på 10 år

Målet for kommunen er å redusere klimautslippene fra egen virksomhet med 90 prosent i perioden 2007-17, eller fra 2,5 tonn til 250 kg per ansatt. I 2013 var utslippene redusert med 78 prosent.

Hovedvirkemidlene har vært: utfasing av gamle oljekjeler, overgang til bruk av fornybar energi, energieffektivisering, kjøp av strøm med fornybar opprinnelsesgaranti og reduksjon av utslipp fra kommunens bilpark. Klimaregnskapet er et svært effektivt verktøy – uten dette hadde det ikke vært mulig å oppnå resultatene som er referert over.

Dagens opplegg for klimaledelse

Jeg har i min ordførerperiode valgt å øke fokus på klimaledelse gjennom å arrangere månedlige møter med kommunens toppledelse der kun klima og miljø er tema. Her deltar ordfører, varaordfører, rådmann, kommunalsjef, miljøkoordinator og kommunens miljøambassadør. Her legges grunnlaget for kommunens klimapolitikk og det tas beslutninger som ikke behøver behandling i komiteer eller bystyre.

Møtene fører til at klima og miljø til enhver tid står høyt på ledelsens agenda. Kommunen er også i gang med å miljøsertifisere alle enheter.

Tiltak i kommunen som helhet

I 2007 utgjorde kommunens egen drift ca. 5 prosent av utslippene i kommunen, nå er de mye mindre. Gjennom klimanøytralitet har kommunen vist vilje og evne til å feie for egen dør. Tiltak som kommunen kan gjennomføre for å gi innbyggere og næringsliv muligheten til å gjøre klimavennlige valg, er derfor av største betydning.

Vi prøver å la hensyn til klima gjennomsyre kommunens planer for bosetting og transport, og for kommunen som helhet er klima- og energiplanen det viktigste verktøyet for å påvirke kommunens samlede utslipp.

KS har sagt at 30-40 prosent av utslippsreduksjonene på 8 millioner tonn, som det norske klimaforliket krever, kan gjennomføres av kommunene på en kostnadseffektiv måte om staten bidrar med de rette insentivene. Jeg håper konferansen i Arendal i september kan bidra til å sette ytterligere fokus på dette.